Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:446 (2001-2002)
Innlevert: 07.06.2002
Sendt: 07.06.2002
Besvart: 14.06.2002 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Makrellkvotene har økt fra 157 160 tonn i 1998 til foreslåtte 182 637 tonn i 2002. I samme periode er kvotene for ringnotfartøy under 70 fot dramatisk redusert. Kvotene er nå så lave at det er svært vanskelig å drive lønnsomt for kystringnotflåten.
Hvorfor er kvotene så dramatisk redusert for denne fartøygruppen, og hva vil statsråden foreta seg for å sikre ringnotfartøy under 70 fot den del av makrellkvoten som samsvarer med veksten og utviklingen i kvotegrunnlaget for makrellfisket som helhet?

Begrunnelse

Fiskeridirektoratet sitt forslag til "regulering av fiske etter makrell 2002" innebærer for ringnotfartøy under 70 fot blant annet at fartøygruppa 18-21,35 meter har fått redusert sin kvote fra 510 tonn i 1998 til 217 tonn i 2002, mens fartøygruppa 13-14,99 meter har fått kvoten redusert fra 220 tonn til bare 92 tonn i 1992.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Som vist i tabellen under har den norske makrellkvoten økt siden 1996. Tabellen viser også at andelen av kvotene som har tilfalt kystflåten ikke har blitt drastisk redusert i årene etter 1996. I 1996 og 1997 var det avsatt et kvantum på 20 000 tonn til kystfartøygruppens fiske. I årene 1998 til og med 2001 var kystfartøyenes gruppekvote satt til 30 000 tonn. For inneværende år er gruppekvoten 33 788 tonn.

Tabellen viser videre at kystandelen i 1990 var på 12,3 pst. Den gikk gradvis nedover til 8,1 pst. i 1994. I 1995 var utgjorde kystandelen 10 pst. og økte til 19,1 pst. i 1998 og 1999. I løpet av de siste 13 årene var kystandelen på sitt høyeste i disse to årene. Det kan derfor virke noe misvisende å bruke 1998 som referanseår for relativ fordeling mellom de ulike reguleringsgruppene.

Ut fra tabellen under kan jeg ikke se at det er grunnlag for å hevde at kystfartøygruppen har fått drastisk redusert sine kvoteandeler i løpet av de siste årene.

År Totalfangst (tonn) Kystandel (pst.) Ringnotandel

(%) Trålandel

(%)

1990 147 000 12,3 86,3 1,4

1991 180 000 11,3 85,9 2,8

1992 208 000 9,7 88,0 2,3

1993 223 000 8,4 89,4 2,2

1994 260 000 8,1 90,3 2,0

1995 202 000 10,0 87,5 2,5

1996 136 000 15,0 82,7 2,3

1997 137 000 15,0 82,7 2,3

1998 157 280 19,1 78,7 2,2

1999 160 233 19,1 78,7 2,2

2000 171 373 17,4 80,4 2,2

2001 176 370 17,0 80,4 2,2

2002* 182 637 18,5 71,9 3,2

* SUK-fartøyene kan fiske 6,4 pst. av den norske kvoten, eller rettere: 8,2 pst. av ringnotgruppens kvote.



Jeg er imidlertid klar over at maksimalkvotene til det enkelte fartøy har blitt redusert etter 1998. I årene 1998-2000 var maksimalkvoten for fartøy mellom 18 og 21,35 meter på 350 tonn. Denne kvotestørrelsen innebar en betydelig grad av overregulering.

Kystfartøygruppens fiske etter makrell ble i 2000 avviklet i løpet av kort tid, og man fant at dette fisket ble avviklet på en uhensiktsmessig måte. Kappfisket, som følge av effektive båter og høy overregulering, gav ikke optimal avkastning, verken for fiskeflåten eller fiskeindustrien. Kystfartøygruppens effektivitet hadde økt kraftig i løpet av de siste årene, både som resultat av teknologisk utvikling og et økende antall store fartøy i kystgruppen. Maksimalkvotene ble derfor redusert til 290 tonn i 2001 for fartøygruppen mellom 18 og 21,35 meter.

En maksimalkvote er en kvote som er overregulert. Det at et fiskeri er overregulert betyr at det er utdelt mer kvote enn en faktisk har til disposisjon. Summen av de individuelle kvotene overstiger altså gruppekvoten som er til disposisjon for vedkommende fartøygruppe.

Den vanligste grunnen til at en velger å bruke overregulering er at man har erfaring for at ikke alle fisker sine kvoter fullt ut. For å sikre at gruppekvoten blir oppfisket uten at en må foreta flere refordelinger, velger en å dele ut mer kvote enn en faktisk har til disposisjon, dvs. overregulere. Dersom flere fartøy enn antatt velger å delta aktivt i fisket, må fisket stoppes før alle som deltar i fisket har fått sin kvote.

Dersom en ønsker at fartøyene skal ha stor grad av sikkerhet for å kunne fiske sine kvoter brukes liten eller ingen overregulering. I slike tilfeller har man en såkalt fartøykvoteregulering. Fartøykvoteregulering benyttes i fiskerier der en på grunnlag av erfaring vet at alle aktuelle fartøy fisker sine tildelte kvoter tilnærmet fullt ut.

En annen grunn til å bruke overregulering er at kvoten pr. fartøy ville blitt svært lav dersom en ikke delte ut mer enn en faktisk hadde til disposisjon. For å sikre at de mest aktive fiskerne får et rimelig driftsgrunnlag benyttes da overregulering.

Jo større grad av overregulering, desto større vil konkurranseelementet i fisket være, og jo raskere vil kvoten bli oppfisket og fisket dermed stoppet. Ved stor grad av overregulering vil det således være vanskelig både for fisker og fiskeindustrien som er avhengig av stabilitet i leveransene, å planlegge driften.

Etter hvert som flere og flere fiskeri blir deltakerregulert vil deltakelsen bli mer avgrenset og behovet for overregulering vil reduseres. I tillegg har utøverne ved innføring av ulike strukturtiltak et større behov for garanti for kvotene, noe som vil innebære lavere grad av overregulering.

Reguleringsforskriften for kystfartøygruppens fiske etter makrell for inneværende år, herunder størrelsen på maksimalkvotene, er ennå ikke fastsatt. Under møtet i Reguleringsrådet i Bergen 5. juni 2002 tilrådde flertallet i rådet at overreguleringen måtte ytterligere reduseres for kystgruppens makrellfiske. En maksimalkvote på 217 tonn ble anbefalt for fartøyene mellom 18 og 21,35 meter. Forslaget innebærer en overregulering på 8,7 pst. Men som sagt, forskriften er ennå ikke fastsatt.

Jeg vil derfor avslutningsvis understreke at det ikke er slik at kystandelen har gått dramatisk ned i forhold til tidligere år. Tilrådingen som foreligger fra Reguleringsrådet om størrelsen på maksimalkvotene innebærer at overreguleringen reduseres slik at fisket kan strekkes mer ut i tid. Fiskerne vil da i større grad enn før kunne konkurrere med hverandre om å få størst mulig verdi ut av tildelte kvoter, ikke bare om å få størst mulig kvantum. En lavere grad av overregulering vil ifølge tilrådingen kunne føre til en høyere verdiskaping i kystfartøygruppens fiske etter makrell.

Dersom vi ser på utviklingen av deltakelsen og fangsteffektiviteten i kystfartøygruppen er det etter min mening åpenbart at det var behov for å adgangsbegrense denne gruppen. Makrellfisket for gruppen over 13 meter ble adgangsbegrenset i 1997, mens fartøygruppen under 13 meter ble adgangsbegrenset fra 2002.

Fiskeridepartementet vil i løpet av sommeren sende ut et høringsnotat om drifts- og strukturordninger for kystflåten. Disse ordningene har til hensikt å bedre lønnsomheten til det enkelte fartøy enten gjennom frivillige sammenslåinger eller samarbeidsformer. Ordningene vil gi den enkelte fisker større mulighet til å tilpasse seg det driftsmønsteret han eller hun finner mest rasjonelt. Når et visst kvantum skal fordeles, kan bare den enkelte få mer, dersom kvantumet deles på færre fartøy.

Jeg vil i løpet av kort tid fastsette reguleringsforskriften for kystfartøygruppens fiske etter makrell. Jeg er godt kjent med innspillene fra de enkelte organisasjonene både i flåteleddet og på landsiden. Innspillene ble for øvrig gjengitt i sakspapirene til Reguleringsrådet og behandlet der.

Fordelingen av den norske kvoten for makrell i 2002 mellom ringnotgruppen, trålgruppen og kystfartøygruppen er imidlertid fastsatt i forskrift av 20. desember 2001 om regulering av fisket etter makrell i 2001. Denne fordelingen gir kystfartøygruppen en kvoteandel på 18,5 pst. i 2002, mot 17,0 pst. i 2001.