Begrunnelse

I valgkampen gav statsminister Bondevik klart uttrykk for at EUs patentdirektiv er uakseptabelt. I tillegg svarte samtlige av KrFs stortingsrepresentanter på skriftlig spørsmål at de vil gå inn for et norsk veto mot EU-direktivet om patent på liv. Nå har 41 organisasjoner, blant annet Den norske kirke, sluttet seg til et opprop om at EUs direktiv om patent på liv ikke kan godtas, og at Norge bør avvente situasjonen internt i EU som er preget av uenighet og at flere medlemsland ikke ønsker å innlemme direktivet.
Norges standpunkt har vært at patentdirektivet bryter med FNs konvensjon om biologisk mangfold. Norge prosederte i 2001 for EU-domstolen til støtte for Nederlands krav om at patentdirektivet må kjennes ugyldig. Nederland gikk i 1998 til søksmål mot EU-domstolen med krav om at direktivet måtte kjennes ugyldig, blant annet pga. av motstrid med en rekke konvensjoner, en av dem FNs konvensjon om biologisk mangfold. Det norske innlegget under den muntlige høringen fokuserte i hovedsak på forholdet mellom patentdirektivet og Biodiversitetskonvensjonen, og det ble blant annet påpekt at direktivet ville gjøre det vanskelig å oppfylle flere av konvensjonens målsettinger. EUs egen domstol satte med dommen mot Nederland 9. oktober 2001 en av verdens viktigste miljøavtaler til side. I denne situasjonen har Norge og de mange EU-landene som ikke vil innlemme direktivet i sitt lovverk, fremdeles en uprøvd utvei. Norge står friest til å prøve ut denne utveien siden vi ikke er medlemmer av EU. I EU-domstolen var det EU som avgjorde hvorvidt EUs patent på liv er i strid med FNs konvensjon. Saken er imidlertid ennå ikke prøvd for domstolen i Haag, slik Biodiversitetskonvensjonen åpner for etter konvensjonens artikkel 27. Artikkel 27, "Settlement of Disputes", skisserer framgangsmåten for hvordan en kan få løst saker der det hevdes motstrid: "1. In the event of a dispute between Contracting Parties concerning the interpretation or application of this Convention, the parties concerned shall seek solution by negotiation. 2. If the parties concerned cannot reach agreement by negotiation, they may jointly seek the good offices of, or request mediation by, a third party. 3. When ratifying, accepting, approving or acceding to this Convention, or at any time thereafter, a State or regional economic integration organisation may declare in writing to the Depository that for a dispute not resolved in accordance with paragraph 1 or paragraph 2 above, it accepts one or both of the following means of dispute settlement as compulsory: (a) Arbitration in accordance with the procedure laid down in Part 1 of Annex II; (b) Submission of the dispute to the International Court of Justice. 4. If the parties to the dispute have not, in accordance with paragraph 3 above, accepted the same or any procedure, the dispute shall be submitted to conciliation in accordance with Part 2 of Annex II unless the parties otherwise agree. 5. The provisions of this Article shall apply with respect to any protocol except as otherwise provided in the protocol concerned."
Å bringe saken inn for Den internasjonale domstol i Haag vil også være en ypperlig måte til prinsipielt å vise Norges sterke ønske om at FN skal være den høyeste internasjonale organisasjon. En sak mellom domstolene til EU og FN ville sette på plass viktige grunnstolper i den internasjonale rettsorden.