Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:450 (2001-2002)
Innlevert: 07.06.2002
Sendt: 10.06.2002
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 14.06.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Statsministeren har tidligere uttrykt at KrF ikke vil godta EUs patentdirektiv. Bare fem EU-land har så langt innlemmet direktivet i sitt nasjonale lovverk. Norge har mulighet til å få prøvd ut vårt standpunkt om at EUs patentdirektiv strider mot FNs konvensjon om biologisk mangfold ved å bringe saken inn for Den internasjonale domstol i Haag. FN-konvensjonen åpner for dette.
Vil statsministeren benytte seg av denne muligheten?

Begrunnelse

I valgkampen gav statsminister Bondevik klart uttrykk for at EUs patentdirektiv er uakseptabelt. I tillegg svarte samtlige av KrFs stortingsrepresentanter på skriftlig spørsmål at de vil gå inn for et norsk veto mot EU-direktivet om patent på liv. Nå har 41 organisasjoner, blant annet Den norske kirke, sluttet seg til et opprop om at EUs direktiv om patent på liv ikke kan godtas, og at Norge bør avvente situasjonen internt i EU som er preget av uenighet og at flere medlemsland ikke ønsker å innlemme direktivet.
Norges standpunkt har vært at patentdirektivet bryter med FNs konvensjon om biologisk mangfold. Norge prosederte i 2001 for EU-domstolen til støtte for Nederlands krav om at patentdirektivet må kjennes ugyldig. Nederland gikk i 1998 til søksmål mot EU-domstolen med krav om at direktivet måtte kjennes ugyldig, blant annet pga. av motstrid med en rekke konvensjoner, en av dem FNs konvensjon om biologisk mangfold. Det norske innlegget under den muntlige høringen fokuserte i hovedsak på forholdet mellom patentdirektivet og Biodiversitetskonvensjonen, og det ble blant annet påpekt at direktivet ville gjøre det vanskelig å oppfylle flere av konvensjonens målsettinger. EUs egen domstol satte med dommen mot Nederland 9. oktober 2001 en av verdens viktigste miljøavtaler til side. I denne situasjonen har Norge og de mange EU-landene som ikke vil innlemme direktivet i sitt lovverk, fremdeles en uprøvd utvei. Norge står friest til å prøve ut denne utveien siden vi ikke er medlemmer av EU. I EU-domstolen var det EU som avgjorde hvorvidt EUs patent på liv er i strid med FNs konvensjon. Saken er imidlertid ennå ikke prøvd for domstolen i Haag, slik Biodiversitetskonvensjonen åpner for etter konvensjonens artikkel 27. Artikkel 27, "Settlement of Disputes", skisserer framgangsmåten for hvordan en kan få løst saker der det hevdes motstrid: "1. In the event of a dispute between Contracting Parties concerning the interpretation or application of this Convention, the parties concerned shall seek solution by negotiation. 2. If the parties concerned cannot reach agreement by negotiation, they may jointly seek the good offices of, or request mediation by, a third party. 3. When ratifying, accepting, approving or acceding to this Convention, or at any time thereafter, a State or regional economic integration organisation may declare in writing to the Depository that for a dispute not resolved in accordance with paragraph 1 or paragraph 2 above, it accepts one or both of the following means of dispute settlement as compulsory: (a) Arbitration in accordance with the procedure laid down in Part 1 of Annex II; (b) Submission of the dispute to the International Court of Justice. 4. If the parties to the dispute have not, in accordance with paragraph 3 above, accepted the same or any procedure, the dispute shall be submitted to conciliation in accordance with Part 2 of Annex II unless the parties otherwise agree. 5. The provisions of this Article shall apply with respect to any protocol except as otherwise provided in the protocol concerned."
Å bringe saken inn for Den internasjonale domstol i Haag vil også være en ypperlig måte til prinsipielt å vise Norges sterke ønske om at FN skal være den høyeste internasjonale organisasjon. En sak mellom domstolene til EU og FN ville sette på plass viktige grunnstolper i den internasjonale rettsorden.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Statsministeren har bedt meg som rette vedkommende om å besvare spørsmålet.
Direktiv 98/48/EF om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser, det såkalte patentdirektivet, er omstridt både i Norge og i EU. Regjeringspartiene har som kjent ulikt syn på direktivet og Kristelig Folkeparti og Venstre fastholder sin motstand mot direktivet.
Direktivet har vært ansett som problematisk i forhold til konvensjon 5. juni 1992 om biologisk mangfold (Biodiversitetskonvensjonen). Det norske innlegget i Nederlands annullasjonssøksmål for EF-domstolen tok opp en rekke problemstillinger knyttet til Biodiversitetskonvensjonen. Domstolen kom til at det ikke er direkte motstrid mellom patentdirektivet og Biodiversitetskonvensjonen. Direktivet begrenser derimot hvilke typer tiltak som kan anvendes for å oppfylle konvensjonens krav.
Representanten Haga reiser spørsmål om Regjeringen vil reise sak for Den internasjonale domstol i Haag for å få denne domstolens syn på spørsmålet om patentdirektivet er i strid med Biodiversitetskonvensjonen.
Både EU og Norge er part i Biodiversitetskonvensjonen. Etter konvensjonens artikkel 27 nr. 3 bokstav b kan tvister mellom konvensjonspartene om tolkningen og anvendelsen av konvensjonen bringes inn for domstolen i Haag. Forutsetningen er at partene i saken har gitt en erklæring der de aksepterer domstolens kompetanse til å behandle slike tvister. EU har ikke gitt noen erklæring om dette. Biodiversitetskonvensjonen gir derfor ikke grunnlag for å reise sak mot EU for domstolen i Haag om forholdet mellom patentdirektivet og konvensjonens bestemmelser.
Regjeringen tar innvendingene mot patentdirektivet alvorlig. Den forrige regjering opprettet en embetsverksgruppe som utredet tiltak for å imøtekomme innvendingene mot direktivet. Disse tiltakene vil bli utredet videre. Biomangfoldlovutvalget vurderer mulige tiltak som kan ivareta målsettingene i Biodiversitetskonvensjonen i forbindelse med patentering. Dette gjelder bl.a. målet om å sikre en rettferdig fordeling av utbyttet fra utnyttelsen av genressurser. Regjeringen vil dessuten vurdere de etiske problemstillingene som saken reiser.
Regjeringen vil redegjøre nærmere for disse problemstillingene når spørsmålet om direktivets innlemming i EØS-avtalen legges frem for Stortinget.