Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:463 (2001-2002)
Innlevert: 13.06.2002
Sendt: 14.06.2002
Besvart: 21.06.2002 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Ny barnebidragsordning innføres fra 1. oktober 2003.
Hva vil statsråden gjøre for at bidragsgjeld opparbeidet etter dagens ordning ikke blir dyrere for bidragsbetaler og at den blir mer verdt for bidragsmottaker dersom bidragsgjelden opparbeidet etter dagens ordning betales etter 1. oktober 2003?

Begrunnelse

En av endringene i den nye barnebidragsordningen er at bidrag ikke vil ha noen innvirkning på skatten. I Rikstrygdeverkets bidragsprosjekt får man opplyst at dersom bidragsgjeld opparbeidet etter dagens ordning betales etter 1. oktober 2003, vil det ikke gis fradragsrett for betalt bidragsgjeld. Da vil heller ikke mottatt bidrag beskattes på mottakers hånd. Det vil si at bidragsgjeld opparbeidet etter dagens ordning blir mye dyrere for bidragsbetaler og vil bli mye mer verd for bidragsmottaker, om bidragsgjeld opparbeidet etter dagens ordning betales etter 1. oktober 2003.
I og med at dette grepet tas kunne for eksempel bidragsordningen utformes slik at bidragsgjeld opparbeidet etter dagens ordning, men betalt etter 1. oktober 2003, bli nedjustert med skattevirkningen på 28 pst. På den måten ville bidragsgjelden ha samme kostnad for bidragsbetaler som etter dagens ordning, og ha samme verdi som bidragsmottaker. Det virker urimelig at bidragsbetaler skal straffes fordi han ikke har råd til å betale bidragsgjelden før 1. oktober 2003, samtidig som bidragsmottaker vil belønnes for det samme.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Det er riktig at betalerens fradragsrett og mottakerens skatteplikt for underholdsbidrag faller bort fra 1. oktober 2003. Dette gjelder også bidragsbetalinger som er avdrag på gammel bidragsgjeld. Det er altså betalingstidspunktet, ikke opparbeidelsestidspunktet, som er avgjørende for skatteløsningen.

Størrelsen på den gamle bidragsgjelden endrer seg ikke på grunn av skiftet av skatteregime pr. 1. oktober 2003. Det reiste spørsmål er om det bør vedtas en nedregulering, begrunnet med at bortfallet av fradragsrett øker belastningen for den bidragspliktige, samtidig som bortfallet av skatteplikten øker betalingsverdien for mottakeren. Det antydes en nedregulering med den alminnelige skattesats på 28 pst.

I samråd med Finansdepartementet finner jeg det ikke riktig å gå inn for en slik nedregulering av gammel bidragsgjeld.

For det første er det tvilsomt om staten har hjemmel til å nedsette allerede stiftede fordringer. I hvert fall gjelder dette når kreditor er en privatperson. Når kreditor er staten selv (gjennom forskutteringsordningen for bidrag), ville en alminnelig fordringsnedsettelse kreve et bevilgningsvedtak i Stortinget.

For det andre vil effektiv skattesats for mange mottakere av skattepliktige bidrag være mye lavere enn 28 pst. Dels skyldes dette fradragsordningen for mottatte, skattepliktige bidrag, dels skyldes det at mange mottakere tilhører lavinntektsgrupper som ikke når opp i ordinært skattenivå. En generell nedregulering med 28 pst. ville klart være til skade for disse mottakere.

For det tredje må det minnes om at saken dreier seg om forfalte bidrag som i utgangspunktet burde ha vært betalt for lengst. Jeg ser det ikke som noen prioritert oppgave å motvirke disse virkningene i overgangen mellom det gamle og det nye bidragsregime.

For det fjerde kan den økte belastning for betaleren ved å vente til etter regimeskiftet, stimulere til raskere betaling av gammel bidragsgjeld. Det ser jeg på som en avgjort fordel.

Jeg tilføyer at en mer individuelt preget nedregulering, der det tas hensyn til variasjonene i mottakerens effektive skattesats, ville forby seg selv av administrative grunner.

Jeg forstår intensjonen med spørsmålet, men finner altså at det ikke er godt nok grunnlag til å etterkomme den.