Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:508 (2001-2002)
Innlevert: 21.06.2002
Sendt: 24.06.2002
Besvart: 03.07.2002 av utenriksminister Jan Petersen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Norge og 18 land har inngått avtale med den afghanske interimsregjeringen som innebærer at deres soldater gis immunitet og ikke kan rettsforfølges av Den internasjonale straffedomstolen. Dette undergraver Straffedomstolen på en meget uheldig måte.
Hva er Regjeringens begrunnelse for å ta dette forbehold, hvordan mener man dette vil virke på Straffedomstolens arbeid, og hvorfor er ikke Stortinget orientert om at Regjeringen velger å sette til side en avtale som Stortinget har ratifisert?

Begrunnelse

I anneks A pkt. 4 til den militærtekniske avtalen mellom ISAF og interimsregjeringen i Afghanistan fremgår at Norge og andre partnere har inngått avtale som innebærer at deltakende soldater gis immunitet og ikke kan rettsforfølges av "an International Tribunal". "An International Tribunal" kan neppe bety noe annet enn Den internasjonale straffedomstolen.
I lys av Norges aktive engasjement for Straffedomstolen er det bemerkelsesverdig at Regjeringen har akseptert dette. Norge har jobbet i årevis for å etablere Straffedomstolen og vi kritiserer USA for manglende tilslutning til domstolen. Den ovenfor omtalte avtale kan vanskelig forstås på noen annen måte enn at den undergraver Straffedomstolen. Avtalen gir videre USA vann på mølla i deres kampanje for å hindre at Straffedomstolen skal bli et effektivt internasjonalt instrument.
Tilsidesettelse av den ratifiserte avtalen om Straffedomstolen reiser prinsipielle spørsmål som må betraktes som viktige. Jeg mener derfor at Stortingets organer burde vært orientert - som så vidt meg bekjent ikke er gjort.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Det medfører ikke riktighet at norske og andre europeiske lands soldater i Afghanistan ikke kan straffeforfølges for Den internasjonale straffedomstol.
Det følger uttrykkelig av artikkel 27 i Traktaten om Straffedomstolen at stater som er bundet av traktaten ikke kan påberope straffefrihet for sine soldater for de mest alvorlige internasjonale forbrytelser.
Samtidig må Straffedomstolen forholde seg på en ryddig måte til prosedyrer om valg av jurisdiksjon som følger av militære styrkeavtaler med ulike vertsland. Dette fremgår også av traktatens artikkel 98.
Den omtalte styrkeavtalen med den afghanske interimsregjering bygger på et grunnfestet prinsipp om at soldater i felt er underlagt hjemstatens domstoler. Dette prinsipp er nedfelt i de aller fleste styrkeavtaler. Styrkeavtalen er dessuten felles, enten et bidragsytende land er bundet av Straffedomstolen eller ei.
Den aktuelle bestemmelsen i avtalen med den afghanske interimsregjeringen innebærer at norske soldater først kan overleveres til annen stat eller til en internasjonal domstol etter at samtykke er innhentet fra norske myndigheter. Dette er selvsagt også det eneste praktisk mulige. Den internasjonale straffedomstolen har ikke egne politistyrker og kan ikke selv sende personell i felt for selv å pågripe soldater eller andre.
Det forhold at Straffedomstolen først må henvende seg til hjemstaten for å få overlevert den eller de personer som er mistenkt for masseovergrep, innebærer selvsagt ikke at senderstaten kan nekte å utlevere dem hvis landet først har godtatt Straffedomstolen. Tvert imot, er senderstaten forpliktet til slik utlevering dersom den har sluttet seg til domstolen.
Jeg vil til slutt minne om at det bærende prinsipp for Straffedomstolen er at denne først kan tre i funksjon dersom nasjonale rettssystemer ikke forfølger saken på en troverdig måte. Norge legger til grunn at senderstatene tar dette ansvaret alvorlig.