Skriftlig spørsmål fra Sigvald Oppebøen Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:534 (2001-2002)
Innlevert: 02.09.2002
Sendt: 02.09.2002
Besvart: 09.09.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Sigvald Oppebøen Hansen (A)

Spørsmål

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Vil Regjeringa endre dei krav som blir kravd ved konsesjon til telenett og teleoperatørselskap slik at naudmeldingsnummer blir prioritert i telenettet, og kva vil statsråden gjere slik at dei aller fleste innbyggjarar i landet kan få alternative telekommunikasjonsvegar?

Begrunnelse

Naudmeldingstenesta i Noreg har blitt kraftig sentralisert i dei seinaste åra. Politireforma aleine halverte talet på 112-sentralar, og talet på interkommunale brannvarslingssentralar (110-sentralar) er også blitt færre. I Telemark er talet på 112-sentralar redusert frå fem til éin, og talet på 110-sentralar er redusert frå fem til to. Ved fleire høve i Telemark har publikum ifølgje dagspressa hatt problem med å nå fram til dei tre naudnummera 110, 112 og 113 i naudstilfelle. Dette skjedde i mars og i juli 2002. Slik eg oppfattar det, har ikkje naudnummera prioritet i telenettet. Dette kan vere ei av årsaka til at ein frå tid til anna ikkje kjem fram på naudnummera. Enkelte episodar, der til dømes kablar av ein eller anna grunn er kutta, har vist at så mykje som 6-7 pst. av Telemark sin befolkning ikkje har to alternative ruter når dei skal melde akutt fare over naudnummera. I juli i år skapa dette problem over fleire dagar etter kabelkutt i Nome kommune. Sett i samanheng med nemnde sentralisering av naudmeldinga, skapar dette utryggleik for befolkninga. I eit moderne samfunn, der ein baserer mykje av kommunikasjonen på telenettet sine fastliner og radioliner, bør det vere ein sjølvsagt ting at naudmeldingar blir gitt prioritet og at det finnast alternative vegar gjennom nettet for alle.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Alle telefonbrukere skal kunne ringe nødnummer gratis og uten bruk av betalingsmedier. Det skal være mulig å foreta nødanrop uten betaling fra telefonkiosker. Det skal også være mulig å foreta nødanrop fra GSM mobiltelefoner selv om telefonen mangler SIM-kort eller det er manglende økonomisk dekning på abonnementet.

Kravene til tilbyder av offentlig telenett og offentlig teletjeneste er nedfelt i teleloven, offentlignettforskriften samt tilleggskrav i Telenors konsesjon og mobilkonsesjonene. Gjeldende rammebetingelser innebærer at utbygging og kapasitet fastsettes på grunnlag av kommersielle vurderinger fra utbyggere og tjenestetilbydere.

Det stilles ikke konkrete krav til funksjonalitet som innebærer særskilt prioritering av nødmeldingssamtaler i det offentlige telenettet. Det er imidlertid generelt meget god kapasitet og fremkommelighet i nettet i normalsituasjonen. Dersom det oppstår feil i nettet, for eksempel i form av brudd, fører det stort sett til at etablerte reserveveier kan tas i bruk.

Moderne telenett er i transportdelene utført som en såkalt "ringstruktur", dvs. at det er reservekapasitet dersom en feil skulle føre til at en enkelt kabel ikke blir tilgjengelig. I visse deler av nettet mer lokalt har det ikke vært bedriftsøkonomisk grunnlag for å bygge denne typen struktur og tilhørende økt sikkerhet.

Telenor har uttalt at færre mottakssentraler gir klare fordeler for fremkommeligheten av nødmeldinger i telenettet. Færre mottak gir færre sårbare nettilknytninger uten mulighet for reserveveier, samtidig som større og mer sentralt lokaliserte mottak kan plasseres på et høyere (teknisk) hierarkisk nivå i telenettet.

Mottakssentralene for nødmeldinger er tilknyttet telenettene gjennom ordinær telefoni, ISDN eller leide samband. Dersom nødetatene har behov for ekstra sikkerhet og tilgjengelighet på sine samband kan dette som regel sikres ved at nødetatene lokalt kan tilknyttes to ulike sentraler over to ulike kabelsystemer. De fleste operatører tilbyr slik tilknytning, men få nødsentraler har valgt slik løsning. Videre kan nødetatene inngå avtaler med tjenestetilbydere om rask utrykning ved feilretting, også utenom vanlig arbeidstid. Opplysninger fra Telenor viser imidlertid at nødsentralene i liten grad har inngått slike avtaler om prioritert feilretting.

Det er ikke planlagt endringer i konsesjonene.