Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:539 (2001-2002)
Innlevert: 03.09.2002
Sendt: 03.09.2002
Besvart: 12.09.2002 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Et amerikansk SURTASS-skip driver ubåtovervåking i Barentshavet, og observeres jevnlig i Sørøysundet i Finnmark. Disse skipene kan utstyres med lavfrekvens aktiv sonar (LFA), som antas å ha en skadelig virkning for fisk og sjøpattedyr.
Hva er Regjeringens holdning til bruk av slik sonar i norske havområder, og hva har Regjeringen foretatt seg for å skaffe kunnskap om USAs planer for bruk av lavfrekvens aktiv sonar?

Begrunnelse

Avisen Nordlys skrev 26. august at forsvarsministeren ikke kjenner til om USA vil ta i bruk lavfrekvens sonar på skip som jakter på ubåter i Barentshavet. Avisen refererte samtidig til at havforskere mener den effektive sonaren har skremmende og drepende effekt på fisk og sjøpattedyr.
Miljøorganisasjonen WWF har etterlyst en norsk holdning til bruken av lavfrekvens aktiv sonar, og det er etablert en verdensomfattende organisasjon som har bekjempelsen av lavfrekvens sonar som mål.
Norge har et stort ansvar for å forvalte de store fiskeressursene i våre farvann og beskytte fisk og sjøpattedyr mot miljøskadelig aktivitet. Regjeringen må derfor forventes å ha en aktiv holdning til bruk av teknologi som kan være miljøskadelig i våre havområder.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Norge samarbeider nært med vår viktigste allierte, USA, om forsvarsspørsmål i nord. Dette gjelder også innhenting av informasjon om militær aktivitet i området. Norge har kontroll over den aktivitet allierte fartøyer gjennomfører i norsk territorialfarvann. Denne aktiviteten utføres i henhold til retningslinjer som er gitt av norske myndigheter. Når det gjelder de amerikanske SURTASS- (Surface Towed Array Sonar System) fartøyene, kan jeg opplyse at de har tillatelse til å gå inn i norsk territorialfarvann ved dårlig vær, for forsyninger, vedlikehold og mannskapsbytte, eller dersom det skulle oppstå uforutsette problemer som gjør det nødvendig å gå inn i smulere farvann eller til havn.
Jeg kan videre opplyse at de SURTASS-skipene som har operert i de aktuelle områdene ikke er utstyrt med lavfrekvens aktiv sonar. Fartøyenes oppgave er oceanografisk forskning og overvåking, og de er kun utstyrt med passive sonarer, som lytter, og som ikke kan sende ut signaler. Slike systemer har derfor ingen skadelige virkninger på fisk og sjøpattedyr.
Forsvarsdepartementet er imidlertid oppmerksom på den problemstillingen som blir reist. Ved NATOs forskningssenter i Italia, SACLANT Undersea Research Centre (SACLANTCEN) pågår det et omfattende forskningsprogram på området. I 1998 arrangerte senteret en forskningskonferanse om lavfrekvens sonars påvirkning av sjøpattedyr, hvor eksperter fra flere land deltok. Det ble der enighet om arbeidet med videre forsøk med lavfrekvens sonar, nedfelt i dokumentet "Marine Environmental Policy and Mitigation Procedure". Forskningsresultater publisert av senteret i 2002 viser at forskning på lavfrekvens sonar er prioritert i NATO. Norge er en av bidragsyterne til SACLANTCEN, og har hatt forskere som har deltatt i forskningsprogrammer ved senteret.
Forsvarsdepartementet har, og vil fortsatt ha fokus på spørsmålet om lavfrekvens sonar. Vi følger nøye den forskning som pågår på området, og er i kontakt med fagmyndigheter på området. Jeg vil samtidig gjøre oppmerksom på at innenfor norsk territorialfarvann har norske myndigheter ikke gitt utenlandske fartøyer tillatelse til bruk av lavfrekvens sonar.
Når det gjelder spørsmålet om USAs planer for bruk av lavfrekvens aktiv sonar, har Forsvarsdepartementet foreløpig ikke annen informasjon enn den som er offentlig tilgjengelig. I henhold til en offisiell amerikansk beslutning, er bruken av lavfrekvens sonar underlagt streng regulering godkjent av de amerikanske fiskerimyndigheter.