Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:542 (2001-2002)
Innlevert: 04.09.2002
Sendt: 05.09.2002
Besvart: 11.09.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Hva er statsrådens råd til kommuner som er forpliktet til å skaffe boliger til vanskeligstilte, bostedsløse, flyktninger, personer med psykiske lidelser, eldre og uføre innbyggere i kommunen, når Husbanken allerede i februar 2002 varslet om at det ikke var tilskuddsmidler igjen til denne type boligbygging for inneværende år?

Begrunnelse

Kommunenes behov for nye og flere boliger til vanskeligstilte, bostedsløse, flyktninger og andre øker. Mange kommuner har etter forslag fra Husbanken, utarbeidet egne boligsosiale handlingsplaner. Dette arbeidet har synliggjort kommunenes økende behov for boliger til de innbyggerne i kommunene som ikke kan skaffe seg boliger selv. Dette gjelder bostedsløse, sosialt vanskeligstilte, flyktninger og personer med psykiske lidelser og omsorgsboliger for eldre og uføre mfl.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Det er ikke riktig at Husbanken gikk tom for boligtilskuddsmidler i februar i år. Boligtilskuddsordningen har flere formål. Boligtilskudd gis til etablering i egen bolig, til utbedring/tilpasning av bolig og til utleieboliger. Tilskuddet blir gitt til kommuner for videretildeling og direkte fra Husbanken. Ved årets begynnelsen beholder Husbanken en viss andel (om lag 40 pst.) av den totale bevilgningen for å kunne yte tilskudd til utleieprosjekter, og resten tildeles til kommuner for videretildeling til enkeltpersoner utover året til kjøp eller tilpasning av egen bolig. I praksis betyr dette at Husbanken etter februar i budsjettåret disponerer veldig lite tilskuddsmidler til enkelt personer. Dette kan ha ført til at Husbanken har gitt avslag på søknad om boligtilskudd fra enkelt personer allerede i februar. Dette betyr imidlertid ikke at personer ikke kan tildeles slike midler fra kommunene.
Informasjon fra Husbanken viser at Husbanken pr. 9. september 2002 fortsatt hadde 51,5 mill. kr udisponert under boligtilskuddordningen. Om lag 9 mill. kr av dette beløpet er øremerkede midler som skal gå til fremskaffelse av boliger til flyktninger som ble bevilget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.
I Revidert budsjett økte Regjeringen boligtilskuddsbevilgningen med 75 mill. kr. Denne økningen skal gå til fremskaffelse av boliger til flyktninger. Videre finansieres boliger til eldre og personer med psykiske lidelser i all hovedsak med oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd til omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Som kjent ble handlingsplanen for eldre utvidet med 5 000 enheter i forbindelse med revidert budsjett i vår, slik at planen samlet blir på 38 400 boliger/plasser. Det ble samtidig åpnet for at det kan gis tilsagn til ytterligere 460 omsorgsboliger utover de vedtatte rammene på 440 omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri inneværende år.
Rui viser til kommunenes arbeid med boligsosiale handlingsplaner. Jeg ser positivt på at så mange kommuner har satt i gang med denne type arbeid. Pr. august 2002 har rundt 40 kommuner ferdigbehandlet sine planer og sendt disse til Husbanken. Husbanken vil derfor fra neste år ha et godt grunnlag for å prioritere sine tilskuddsmidler i henhold til tiltak i planene.
En av målsettingene med å utarbeide en handlingsplan er å oppnå en bedre oversikt over de ulike boligvirkemidlene, slik at disse benyttes målrettet og effektivt. Foruten de statlige låne- og tilskuddsordninger har kommunen også andre virkemidler som kan benyttes for å skaffe boliger til vanskeligstilte. Husbanken oppfordrer bl.a. kommunene til å gjennomgå den boligmassen de allerede har. De kommunale boligene bør være midlertidige tilbud, men mange kommuner opplever at folk blir boende i disse boligene over lang tid. Jeg ser positivt på at kommunene også vurderer tiltak som kan stimulere til større sirkulasjon i den kommunale boligmassen.
Innleie av boliger fra private utleiere er også et viktig virkemiddel. Dette vil være en rask måte å skaffe boliger vanskeligstilte kan benytte. I enkelte kommuner er utgiftene til hospits store. En omfordeling av disse midlene til fremskaffelse av varige botilbud er etter Regjeringens syn en mer positiv og effektiv måte å benytte ressursene på.
Gjennom arbeidet med boligsosiale handlingsplaner har staten og kommunene fokusert på den felles målsetting vi har i å skaffe ulike grupper av vanskeligstilte en tilfredsstillende bolig. Et slik felles løft krever at vi bruker de ressurser vi har tilgjengelig på den mest effektive måten.