Skriftlig spørsmål fra Øystein Hedstrøm (FrP) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:556 (2001-2002)
Innlevert: 11.09.2002
Sendt: 11.09.2002
Besvart: 19.09.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Øystein Hedstrøm (FrP)

Spørsmål

Øystein Hedstrøm (FrP): En investor innenfor meierisektoren vil hensynta tapsrisiko i avkastningskravet i de aktuelle prosjekter. Dersom rammebetingelsene for meieriindustrien kan endre seg innenfor meieriets levetid slik at deler av dagens investeringer kan bli ulønnsomme, må forventet avkastning forsvare slik risiko.
Er statsråden enig i at slik risiko eksisterer for meierisektoren i Norge, hensyntatt landbruksforhandlingene i WTO, mulig norsk EU-medlemskap og liberalisering i nasjonal landbrukspolitikk?

Begrunnelse

Det er bred enighet i den økonomiske fagekspertise om at konkurransenøytrale rammebetingelser for industrien betyr at det må legges til rette for at meierier må kunne finansieres til markedsmessige vilkår. Det må bety at eiere, investorer og långivere kan forvente normal avkastning på kapitalen, hensyntatt den tilhørende risiko. For å sikre konkurransenøytralitet innen meierisektoren er det derfor avgjørende at reelle kapitalkostnader på egen- og fremmedkapital medtas ved etterregning og prognosering av faktisk råvarepris på melk i prisutjevningsordningen for melk.
Ved for lave normerte kapitalkostnader i foredlingen, blir melkeprisen andre aktører må betale Tine for høy. Her er risikopremie for egenkapital, herunder påregnelig risiko for deregulering med påfølgende innstramming av industriens rammebetingelser, en helt sentral faktor som må trekkes ut av råvareprisen. Dette må avklares både tilknyttet dagens regime og i forhold til en påtenkt nyordning, som ifølge vårens jordbruksavtaleproposisjon skal iverksettes i 2003.
Tine mener tapsrisiko tilknyttet deregulering skal settes til null. En utredning NILF og ECON har utført for Landbruksdepartementet konkluderer tilsvarende. En slik konklusjon forutsetter at:

- Reguleringsrisiko utover et tidsperspektiv på 3-5 år skal ikke hensyntas, selv om investeringenes levetid er svært mye lengre.
- Det skal derfor legges til grunn null risiko for redusert importvern i regi av WTO, norsk EU-medlemskap, eller norsk tilnærming til EU gjennom videre liberalisering av nasjonal landbrukspolitikk.
- Tines samfunnsrolle og markedsmakt skal medføre at Tine ikke er utsatt for tapsrisiko, selv ved økende importkonkurranse.

Dette er premisser som ikke virker realistiske. Synnøve Finden har lenge arbeidet for at kapitalkostnader på egen- og fremmedkapital skal medtas ved etterregning og prognosering av faktisk råvarepris på melk. Dette er viktig både for å rette opp historiske feil i melkeprisen, og for å knesette fremtidige premisser for konkurranse i dagens marked. Ved vedtak av Statens landbruksforvaltning 6. juli 2001 er dette prinsippet akseptert. Vedtaket er påklaget, og i forbindelse med departementets behandling av klagene synes det som om prinsippet er i ferd med å undergraves på flere måter.
Elementer av dette kan leses ut av en rapport avgitt av NILF og ECON på oppdrag fra Landbruksdepartementet. Tine og Synnøve Finden fikk delta i utredningsprosessen med egen ekspertise, men Synnøve Finden opplever at forhold og premisser som ikke ble diskutert, likevel blir endret i den endelige rapporten for å nøytralisere det forhold at Synnøve Findens representanter fikk medhold i deler av oppdraget. Dette, samt viktigheten av tapstillegget, fremgår av merknader BI-økonomene professor Christian Riis og førsteamanuensis Espen Moen har utarbeidet til rapporten.
Det er derfor helt sentralt at arbeids- og administrasjonsministeren tar fatt i saken for å opprettholde og ytterligere bidra til nøytral konkurranse innenfor denne sektoren.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Landbruksdepartementet har sendt ut på høring en utredning fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF); NILF-rapport 2002-5 Ny markedsordning for melk. NILFs oppdrag har vært å foreta en utredning om forutsetningene for å etablere konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt. Utredningen skulle stå fritt med hensyn til hvilke konkurransemessige tiltak som trekkes inn i vurderingen, samtidig som det ble forutsatt at de vedtatte landbrukspolitiske mål for melkesektoren skulle ligge fast.

Et konkurransemessig spørsmål knyttet til denne sektoren er at meierisamvirket, som antas å ha en dominerende stilling, etter sin organisasjonsform inkorporerer kapitalavkastning mv. i råvareprisen som den betaler til medlemmene. Dersom et medlem går over til å levere melk til et konkurrerende meieriforetak vil melkeprodusenten naturlig nok miste sin godtgjørelse for råvaren fra samvirkemeieriet. Men vedkommende vil også gå glipp av den andel av overskuddet fra driften av samvirkemeieriet som var inkorporert i melkeprisen. Dette skaper en lojalitet til samvirkemeieriet som vrir konkurransen mellom samvirkemeieriet og andre typer meierier.

Et system som konkurransemessig skal likestille samvirkemeierier og andre meierier når det gjelder å konkurrere om melk som råvare må korrigere ovennevnte skjevheter. Dersom dette gjøres ved å foreta et kalkulatorisk skille mellom råvarepris og andre faktorer i samvirkemeierienes utbetalingspris, må det nedsettes prinsipper for fastsettelse av bl.a. kapitalavkastning. Detaljene i slike kalkyler regner jeg med at det vil bli tatt stilling til dersom det i den videre oppfølging av saken velges ovennevnte modell for å legge til rette for konkurranse om melk som råvare i meieriindustrien.