Åslaug Haga (Sp): Hva vil utviklingsministeren foreta seg for raskt å avklare hvorvidt det er begått klanderverdige økonomiske disposisjoner av norske bistandsmidler i Worldview Rights og Worldview International Foundation?
Begrunnelse
Avisen Nationen har nylig informert om at det foreligger en rapport med betenkninger i Utenriksdepartementet, der det slås fast mistanke om økonomiske uregelmessigheter i Worldview Rights. Worldview Rights regnes som den norske avdelingen av Worldview International Foundation (WIF) eller Worldview Group. Worldview Rights er imidlertid organisert som en selvstendig stiftelse, med hovedsete i Stavanger.
Betenkningene kom fram etter en total gjennomgang av Worldview Rights og Worldview International Foundation (WIF), som ble foretatt av eksterne konsulenter engasjert av henholdsvis Utenriksdepartementet og NORAD. Konklusjonen av denne gjennomgangen var at granskingen burde fortsette. Utenriksdepartementet bekrefter overfor Nationen at alle bevilgninger til Worldview Rights skal gjennomgås for å finne ut om pengene er brukt i henhold til forutsetningene.
WIF har også tidligere vært gjenstand for gransking, og har mottatt kritikk bl.a. for den interne kontrollen med hvordan pengene ble brukt.
Utenriksdepartementet har nå stanset alle utbetalinger til Worldview Rights. Organisasjonen har imidlertid mottatt totalt 40 mill. kr siden 1993. I tillegg har den internasjonale organisasjonen, WIF, mottatt 60 mill. kr bare de siste fem årene.
Slike avsløringer bidrar til å så tvil om norske bistandsmidler brukes slik de er forutsatt, og om de bidrar til beste for utvikling og fattigdomsbekjempelse i den 3. verden. Dette er ytterst uheldig for legitimiteten til norsk bistandspolitikk. Det faktum at en rekke framstående politikere deltar og har deltatt i ledelsen i organisasjonen, bidrar ytterligere til at slik tvil kan få grobunn i opinion og mediene. Det er derfor uhyre viktig å få fortgang i granskingsarbeidet når det foreligger mistanke om økonomiske uregelmessigheter. I tilfellet med Worldview må det raskest mulig avklares hvorvidt det har skjedd noe klanderverdig i organisasjonens virksomhet. Åpenheten rundt denne prosessen, samt konklusjonene av granskingen, må være størst mulig.