Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:575 (2001-2002)
Innlevert: 20.09.2002
Sendt: 20.09.2002
Besvart: 27.09.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Hva vil miljøvernministeren gjøre for at bystyrevedtaket i Kristiansand om at sjøbodene ikke skal benyttes til leiligheter, blir effektuert?

Begrunnelse

Dagbladet avslørte i sommer hvordan utbyggere av hytter i strandsonen i Hurum utnytter lovverket for å få satt i gang utbygging. Området ble regulert som næringstomt og dermed slipper utbygger å overholde reglen om å bygge minst 100 meter fra vannet.
I Dagbladet 27. juni uttalte statssekretær André Støylen følgende: "Når det fungerer slik at eierne har enerett på bruk av hytta om sommeren, og dermed hindrer andre fra å leie den, er jeg enig i at dette kalles smutthull i loven." Videre sa han: "Vi stoler på at fylkesmannen følger de regler som gjelder. Nå som Dagbladet har reist en problematikk som er ny, må vi vurdere å gjøre noe med reglementet i lys av dette."
Nå fremkommer det at Kristiansand kommune i Vest-Agder også har regulert inn områder som næringsarealer for sjøboder strandsonen. Sjøbodene skulle i utgangspunktet ikke benyttes som leiligheter. Bystyre gjorde vedtak om at bodene ikke kan benyttes som leiligheter så sent som i september 2000. Nå har det likevel kommet frem at bodene benyttes til utleie/sommerleiligheter. Kommunepolitikerne føler seg nokså hjelpeløse i forhold til at vedtaket fattet i september 2000 ikke blir overholdt. Ordføreren konstaterer i NRK Sørlandet den 13. september 2002 at vedtaket ikke fungerer etter hensikten ettersom folk fortsetter å bygge sjøboder som er innredet stikk i strid med bystyrevedtaket om at bodene ikke skulle innredes som leiligheter. Ordføreren er av den oppfatning at reglene derfor bør endres slik at det blir tillatt å benytte bodene som leiligheter. I brev av 13. september til stortingsrepresentant Sylvia Brustad skriver miljøvernministeren at han er av den oppfatning at det kan være aktuelt å omforme arealer med nedlagt næringsvirksomhet til leiligheter, service- og reiselivsanlegg eller andre formål, som ligger i strandsonen. Miljøvernministeren åpner etter mitt syn her for at kommunene kan regulere strandsonen som næringstomt for å unngå lovverket. Norges strender skal etter strandlovens intensjon være vernet mot utbygging. Signalene fra miljøvernministeren kan tyde på at han ikke følger opp denne intensjonen.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Jeg vil først understreke at jeg anser strandvernet som viktig. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er nedfelt i en egen paragraf i plan- og bygningsloven, og det er bred politisk enighet om beskyttelsen av strandsonen. I mitt brev av 13. september i år til stortingsrepresentant Sylvia Brustad, påpekte jeg dette. Der gav jeg også uttrykk for den oppfatning at det kan være aktuelt å omforme arealer med nedlagt næringsvirksomhet til leiligheter, service- og reiselivsanlegg eller andre formål. Jeg presiserte imidlertid at slik bygging i tilfelle må skje etter en grundig vurdering, og slik at byggingen ikke kommer i konflikt med nasjonale interesser. For slike "grå arealer" kan ny virksomhet være positivt, og vil kunne gjøre områdene lettere tilgjengelig for allmennheten. Dette kan ikke tolkes i den retning stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland antyder, at jeg her åpner for å omgå lovverket.

Vi skal ha en streng praktisering når det gjelder bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Sjøboder som stortingsrepresentant Klungland spør om, kan bare bygges når de er nødvendige for fiskeriene, eller det er uttrykkelig hjemlet i plan etter plan- og bygningsloven. Dette følger av bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 17-2 om byggeforbudet i strandsonen. Slike bygg kan ikke tas i bruk til beboelse uten dispensasjon eller gjennom at kommunen endrer planen for området slik at det åpnes for bruksendring. Både ved behandlingen av dispensasjonssaker og ved behandlingen av planendringer vil fylkesmannen kunne gripe inn for å hindre bruk av sjøbodene som er i strid med allmenne hensyn. Uten dispensasjon eller planendring vil bruken av sjøboder til beboelse kunne medføre straffeansvar. Den vil også kunne forfølges av kommunen gjennom pålegg om retting og tvangsmulkt. Jeg viser til at jeg i mitt brev av 8. mars i år har gitt fylkesmennene pålegg om å være spesielt oppmerksomme på saker som gjelder dispensasjoner og planer i strandsonen, og om nødvendig bruke sin innsigelsesrett mot kommunale vedtak.

Når det gjelder spørsmålet om bystyrevedtaket i Kristiansand om at sjøboder ikke skal benyttes til leiligheter, vil jeg understreke at det er kommunen og fylkesmannen som behandler enkeltsaker, og Miljøverndepartementet kommer vanligvis ikke inn i saksbehandlingen. Reguleringsplaner og kommuneplaner der fylkesmann eller andre fagmyndigheter har reist innsigelse, avgjøres imidlertid av departementet. Også håndhevingen av plan- og bygningsloven er et kommunalt ansvar. Dersom det foretas ulovlige tiltak, har kommunen ansvaret for å følge opp. Dersom kommunene ikke er tilstrekkelig aktive, kan det være aktuelt for fylkesmannen å gripe inn.

Bystyrevedtaket i Kristiansand og spørsmålet om ulovlig bruk av sjøboder, relaterer seg først og fremst til Flekkerøy. Miljøverndepartementet er kjent med problemstillingen fra presseomtale og fra kontakt med fylkesmannen i Vest-Agder, men vi har ikke hatt spørsmålet til behandling. Kommunedelplanen for Flekkerøy ble vedtatt av kommunen i 1995. Når sjøboder i området brukes i strid med planen og senere bystyrevedtak, er det et kommunalt ansvar å følge dette opp, eventuelt i samråd med fylkesmannen. Jeg er kjent med at Kristiansand kommune nå vil ta kommunedelplanen for Flekkerøy opp til revisjon. I dette arbeidet skal også fylkesmannen medvirke. Jeg har ikke grunnlag for å gå nærmere inn i denne saken, idet jeg forutsetter at kommunen og fylkesmannen håndterer den videre, og i den forbindelse tar hensyn til det nasjonale målet om beskyttelse av strandsonen.