Skriftlig spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:581 (2001-2002)
Innlevert: 24.09.2002
Sendt: 25.09.2002
Besvart: 03.10.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): I Aftenposten den 23. september 2002 uttalte helseministeren at han er fornøyd med at bare en svært liten del av befolkningen benytter seg av ordningen med fritt sykehusvalg, til tross for at 74 pst. kjenner til muligheten. I dagens Aftenposten uttaler en pasient at det er nærmest umulig å få kontakt med noen via "telefonen for fritt sykehusvalg".
Er det fastlegens oppgave å skaffe pasienten adgang til valg av sykehus, eller er pasienten selv henvist til å skaffe seg opplysninger om mulighetene?

Begrunnelse

Stortinget har vedtatt at norske pasienter skal kunne velge sykehus, på riktig nivå, uavhengig av hvor i landet man befinner seg. I Aftenposten de siste dagene går det frem at det er svært få som benytter seg av muligheten til å velge. En pasient som har forsøkt å komme frem til "telefonen for fritt sykehusvalg", synes ikke det er rart at så få foretar egne valg. Han har funnet det nærmest umulig å få kontakt med det organ som kan gi råd og veiledning om slikt valg. Dersom denne pasienten har valgt riktig fremgangsmåte er det kanskje ikke rart at få velger andre sykehus enn de som ligger i umiddelbar nærhet. Jeg vil derfor gjerne ha informasjon om hvorledes fritt sykehusvalg gjennomføres i praksis, om det er fastlegen som har ansvar for å undersøke pasientens muligheter til behandling der hvor den kan gis raskest eller må pasienten selv sørge for å skaffe seg slik informasjon. Dersom det siste er tilfelle er det kanskje ikke rart at prosenten av dem som velger selv er svært lav, og i så fall bør det gjøres endringer i nåværende praksis.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Stortingsrepresentant John I. Alvheim viser til en uttalelse fra meg som er referert i Aftenposten 23. september 2002.
At så mange som opptil 87 pst. av befolkningen (mellom 49 og 59 år) er kjent med ordningen, synes jeg er positivt sett på bakgrunn av at retten til å velge sykehus bare har vært gjeldende i to år.
At bare 8 pst. av pasientene benytter seg av ordningen, kan synes å være et lavt tall. I hvilken grad dette tallet indikerer at ordningen ikke virker etter sin forutsetning, avhenger av årsaken til at pasienter som er kjent med ordningen med fritt sykehusvalg, ikke benytter den til å velge et annet sykehus enn det de sogner til. Det er nærliggende å regne med at mange pasienter ønsker å motta sykehusbehandling nærmest mulig bostedet, både fordi de selv ønsker kortest mulig reiseavstand til sykehuset og fordi de ønsker at pårørende og familie skal ha kort reiseavstand og kort reisetid. Jeg antar også at mange av de pasientene som har repeterende behov for sykehusbehandling, opplever det som betryggende å motta behandlingen ved sykehus der de er kjent og har etablert et pasientforhold og derfor benytter valgretten til å velge det sykehuset som ligger nærmest bostedet.
Som jeg påpekte overfor Aftenposten, og som er referert i avisen, vil også en så vidt liten andel som 8 pst. kunne ha den effekten at sykehusene føler at det er en reell mulighet for å bli valgt bort, og derfor "strekker seg" for å bli attraktive. I så fall har ordningen en positiv effekt både for de pasientene som velger et annet sykehus enn det de sogner til, og for de som ikke gjør det.
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-11 har de regionale helseforetakene og andre eiere av institusjoner som omfattes av retten til fritt sykehusvalg plikt til å gi den informasjonen som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter. Dette ansvaret omfatter innhenting og tilrettelegging av data om ventetider og formidling av informasjon om fritt sykehusvalg.
Alle helseregionene har etablert en telefontjeneste med grønt nummer der både pasienter og primærleger kan få ventetidsinformasjon og annen informasjon om ordningen med fritt sykehusvalg. Telefontjenesten er betjent av regionale koordinatorer som er helsepersonell. Dersom koordinatorens telefon er opptatt, blir man automatisk satt over til en av de andre helseregionene. Alle koordinatorene har tilgang til de samme opplysningene. Alle de regionale helseforetakene har lagt ut informasjon på Internett om telefontjenesten med link til sykehusvalgnett (se nedenfor), og om retten til fritt sykehusvalg generelt. Til orientering vedlegges utskrifter av noen av disse internettsidene.
Departementet er kjent med at det til tider har vært vanskelig å komme igjennom på opplysningstelefonen. Opplysningstelefonen er en svært viktig del av det totale opplysningsopplegget rundt ordningen med fritt sykehusvalg. Det arbeides derfor med forbedringer av de tekniske løsningene for denne tjenesten.
For å legge de praktiske forholdene til rette for at pasientene skal kunne benytte retten til fritt sykehusvalg, samarbeider departementet med SINTEF Unimed om en egen internettportal for fritt sykehusvalg som viser ventetidene for et utvalg av de vanligste inngrepene ved landets sykehus (www.sykehusvalg.net). Leger og pasienter kan selv gå inn på nettet og finne ventetider.
Leger som ikke er tilknyttet Internett får i dag en papirversjon som oppdateres tre ganger i året. Det er et problem at disse legene ikke får oppdatert sin informasjon slik at de på en tilstrekkelig måte kan yte service overfor pasientene - med mindre de benytter seg av telefontjenesten.
Departementet har et arbeid i gang for å profesjonalisere informasjonsopplegget for ordningen med fritt sykehusvalg. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) varsles opprettelsen av en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg. Enheten skal bidra til at pasienter og henvisende leger enkelt får tilstrekkelig informasjon til å kunne benytte seg av retten til fritt sykehusvalg.
Helsetilsynet vil fokusere på pasientrettigheter i det felles virksomhetstilsynet i 2003 for blant annet å innhente erfaringer med hvordan ordningene fungerer i hele landet. Helsetilsynet utarbeider i den forbindelse retningslinjer som alle fylkeslegene vil legge til grunn i denne delen av tilsynsarbeidet.
Primærlegen vil normalt være den som henviser pasienten til sykehus, og vil dermed være pasientens viktigste rådgiver ved valg av sykehus slik at pasienten kan treffe et fornuftig valg.
Jeg mener derfor at primærlegen må ta ansvar for å gi god informasjon om hvilke tilbud som finnes, om valgets betydning for pasienten og om den praktiske gjennomføringen av fritt sykehusvalg. Departementet har orientert om primærlegenes rolle når det gjelder ordningen med fritt sykehusvalg i rundskriv I-60/2000, som vedlegges til orientering.

8 vedlegg til svar:

Vedlegg 1.

Lov om pasientrettigheter. Rundskriv I-60/2000. Sosial- og helsedepartementet.
http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/rundskriv/030061-250011/index-ind001-b-n-a.html

Vedlegg 2.

http://www.helse-sor.no/innhold/menyer/u_FrittSykehusvalg.htm

Vedlegg 3.

http://www.helse-midt.no/pasientinfo/8992/

Vedlegg 4.

http://www.sykehusvalg.net/Sykehusvalg/index.htm

Vedlegg 5.

http://www.helse-vest.no/sw622.asp

Vedlegg 6.

http://www.helse-vest.no/sw338.asp

Vedlegg 7.

http://www.helse-ost.no/pasienter/

Vedlegg 8.

http://www.helseregion2.no/gammel_web/andre_utredninger/test_kapasitet/fpstart.htm#vismeny