Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:588 (2001-2002)
Innlevert: 30.09.2002
Sendt: 30.09.2002
Besvart: 07.10.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): I hvilken grad mener Regjeringen utslippene fra Sellafield er i strid med norsk nasjonal lovgivning eller med internasjonal rett, og vil en rettslig strategi fra Norges side kunne være effektiv for å stanse utslippene?

Begrunnelse

Det er hevdet med styrke at det britiske anlegget i Sellafield er den største kilde til radioaktiv forurensing langs kysten i Norge. Gjennom år har anlegget sluppet ut betydelige mengder radioaktivitet. Havstrømmene bringer det til Norge.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen varslet allerede i fjor høst at den vil vurdere de rettslige sidene ved Sellafield-saken. Bakgrunnen for dette var at det britiske miljødirektoratet (Environment Agency) framla et forslag til beslutning for den britiske regjeringen som innebærer at utslippene av technetium-99 fra Sellafield kan fortsette på dagens høye nivå fram til og med 2006. Dette forslaget har nå ligget hos den britiske regjeringen i over ett år uten at det er fattet noen beslutning. De stadige utsettelsene av beslutningen tyder på at dette har blitt en vanskelig sak for den britiske regjering. Det sterke presset fra Norge er trolig en viktig grunn til dette.
Når Regjeringen ser nærmere på de særlige folkerettslige aspekter ved det norske kravet om reduksjon/stans i utslippene av technetium-99 fra Sellafield-anlegget, er dette en del av en bredere vurdering av hvordan saken kan følges opp dersom britenes beslutning får et utfall som er uakseptabelt for Norge. Det sier seg selv at detaljene i disse vurderingene først kan bli gjort offentlig kjent dersom og når Regjeringen bestemmer seg for å gå til rettssak mot Storbritannia knyttet til technetiumutslippene.
Det internasjonale avtaleverket som danner utgangspunkt for vurderingene som foretas fra Regjeringens side, omfatter blant annet FNs havrettskonvensjon, som er den generelle rammekonvensjon for havmiljøspørsmål, OSPAR-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav, og andre internasjonale instrumenter på havmiljøområdet. Videre vurderes alminnelig folkerett og rettspraksis. I vurderingene tas det også hensyn til vedtak og anbefalinger fastsatt i internasjonale og regionale organer med havmiljøkompetanse. Norsk nasjonal lovgivning anses som mindre relevant for en rettslig strategi i forhold til utslippene fra Sellafield.
Som kjent stevnet Irland i oktober 2001 Storbritannia for brudd på FNs havrettskonvensjon. Denne saken går som voldgift. Irland har også stevnet Storbritannia etter OSPARs voldgiftsinstitutt med påstand om brudd på OSPAR-konvensjonens art. 9 om tilgang til informasjon. Regjeringen følger nøye med i utviklingen når det gjelder de irske søksmål.