Skriftlig spørsmål fra Grete Knudsen (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:59 (1997-98)
Innlevert: 28.01.1998
Sendt: 29.01.1998
Rette vedkommende: Utviklings- og menneskerettighetsministeren
Besvart: 06.02.1998 av utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson

Grete Knudsen (A)

Spørsmål

Grete Knudsen (A): "Homofile er mange steder i verden utsatt for trakassering og overgrep. Også i Norge er det organisasjoner og personer som skaper grobunn for diskriminering på grunnlag av seksuell legning og samlivsform. Hvorfor nevnte verken utenriksministeren eller statsråden for menneskerettigheter homofiles situasjon i sine lange redegjørelser når spørsmål knyttet til menneskerettighetene sies å stå høyt på Regjeringens dagsorden?"

Begrunnelse

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Under henvisning til ditt spørsmål datert 28.01.98 om manglende omtale av homofiles situasjon i redegjørelsene som utenriksministeren og jeg holdt den 22. fm., vil jeg gjerne få lov til å svare på vegne av statsministeren.

Som du utvilsomt registrerte, slo utenriksministeren fast vektleggingen av menneskerettighetene i norsk utenrikspolitikk. I min redegjørelse om Regjeringens arbeid med menneskerettighetene ble fokus satt på valg av virkemidler for å bedre menneskerettighetssituasjonen internasjonalt, - fremfor å foreta en beskrivelse av menneskerettighetsbrudd og overgrep i ulike land. En redegjørelse av sistnevnte type, med en gjennomgang av overgrep mot ulike grupper og en beskrivelse av undertrykkelsens karakter og omfang ville by på betydelige avgrensningsproblemer. Som kjent er menneskerettighetsbruddene mot mange ulike grupper svært omfattende internasjonalt. Derfor ble heller ingen grupper nevnt spesielt.

De redegjørelsene om menneskerettighetspolitikken som daværende utenriks-, handels- og bistandsministre holdt i Stortinget i oktober 1996 tok ikke opp de homofiles situasjon og diskriminering mot homofile. På samme måte fant heller ikke jeg det naturlig å ta opp de homofiles situasjon særskilt. Det er ikke tvil om at homofile mange steder i verden utsettes for trakassering og overgrep. Dette er også grunnen til at forfølgelse på grunnlag av homofil legning nå er tatt inn som et eget kriterium i de nye retningslinjene for innvilgelse av asyl som Regjeringen har vedtatt. I redegjørelsen nevnte jeg nettopp denne liberaliseringen og styrkingen av asylretten som ett av eksemplene på de tiltak Regjeringen nå gjennomfører for å bedre respekten for menneskerettighetene i Norge. Denne omtalen av retningslinjene omfattet selvsagt også forfulgte homofile, uten at dette ble fremhevet spesielt.

Jeg er enig i at det i Norge kan være organisasjoner og personer som kan skape grobunn for diskriminering på grunnlag av seksuell legning. Omsorgen og ansvaret for AIDS-syke hører også med i dette bildet. Dette er en utfordring for Regjering og Storting og for oss som samfunn.

Listen over menneskerettighetsutfordringer på hjemmebane er lang. I min redegjørelse nevnte jeg noen av dem. Intensjonen var på ingen måte å gjøre listen fyldestgjørende. Jeg regner med at debatten om menneskerettighetsredegjørelsen tirsdag 10. februar vil gi en fin anledning til å sette fokus på enda flere av de menneskerettighets-utfordringene vi står overfor i vårt eget land. Dette vil være et fremskritt i forhold til den tidligere vektlegging av menneskerettighetsproblemer utelukkende som et internasjonalt fenomen.