Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:61 (1997-98)
Innlevert: 28.01.1998
Sendt: 29.01.1998
Besvart: 04.02.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): "Ungdom som blir uføre på grunn av psykiske eller sosiale problem risikerer fra nyttår i år, grunnet endringer i folketrygdloven, å bli vurdert verdige til uførepensjon, men ikke verdige nok til tilleggspensjon. Dette medfører et tap på kr.2670,- i måneden. Dette tapet vil følge dem gjennom hele livet, med mindre de kommer seg over i ordinært pensjonsgivende arbeid.
Hva vil sosialministeren gjøre for å rette opp den skjevheten man her har fått?"

Begrunnelse

Ved å stramme inn bestemmelsene i folketrygdloven har vi nå fått en økt forskjellsbehandling. De medisinske vilkårene som tidligere lå til grunn for uførepensjon og tilleggspensjon for unge uføre var tidligere like for alle. Med den endringen som nå foreligger strammes det inn på både de medisinske vilkårene og kravene til dokumentasjon for tilleggspensjon.
Stortinget sa ikke noe spesifikt om hvilke grupper som ikke lenger skulle få tilleggspensjon, men Rikstrygdeverket gir i en melding til trygdekontorene følgende definisjon:
"De grupper som etter dette vil falle ut av garantiordningen, vil være ungdom med kombinerte sosiale og lettere psykiske problemer, rusmiddelmisbruk, alternativ livsstil og lignende, personer i grenselandet mellom sykdom og sosial livsstil.
Det oppfattes som om Rikstrygdeverket i sine retningslinjer nå har foretatt en klar siling av uføre i forhold til hvem som oppfattes som verdige og uverdige.
Konsekvensen av denne graderingen er at de grupper som nå faller utenfor krav til tilleggspensjon ender på sosialkontoret, da det i de fleste tilfeller vil være umulig å leve for et totalt beløp på kr 5800,- pr. måned.
Hvis man skal følge opp arbeidslinjen, som nå tross alt er vedtatt, må man også kunne gi unge med rusmisbruk, psykiske problemer et verdig liv, hvor de har mulighet til å komme seg tilbake i inntektsgivende og pensjonsgivende arbeid.
Å pålegge svake grupper med psyko-sosiale problemer økonomiske problemer i tillegg gir dem det gjelder tap av verdighet, og bedrer ikke situasjonen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Generelle kommentarer til spørsmålet:
Det er et grunnleggende vilkår for å få rett til uførepensjon at den varig nedsatte inntektsevnen har en medisinsk årsak. Den medisinske lidelsen skal være en vesentlig årsak til at inntektsevnen er nedsatt.
Det er videre et vilkår at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring for å bedre inntektsevnen. Det stilles skjerpede krav til personer med rusmiddel- eller psykososiale problemer som er under 35 år.
Sosiale problemer gir ikke rett til uførepensjon, og følgelig heller ikke garantert tilleggspensjon, fordi dette ikke er en medisinsk lidelse.
Alvorlige psykiske problemer gir selvfølgelig rett til uførepensjon med garantert tilleggspensjon, dersom inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn av lidelsen. Psykiske problemer særbehandles ikke.
Garantert minste tilleggspensjon ytes til personer som før fylte 26 år blir ufør på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert.
Garantert minste tilleggspensjon er ment å være en sikkerhet for personer som er blitt uføre i så ung alder at de ikke har hatt muligheten til å opptjene pensjonspoeng.
Merknader til lovendringen i 1997
Forslag om endring av de medisinsk vilkårene for garantert minste tilleggspensjon ble lansert i Velferdsmeldingen, og begrunnet med at dagjeldende praksis også omfattet yngre personer med mer diffuse og sammensatte problemer enn det som opprinnelig var forutsatt.
Stortingsflertallet (Ap, H og Frp) var enig i departementets vurdering under behandlingen av velferdsmeldingen.
Forslaget ble fulgt opp i Ot prp nr 8 (1996-97), hvor departementet uttalte:
"Garantiordningen kommer enkelte til gode som ikke har vært forhindret fra å opptjene pensjonspoeng ved inntektsgivende arbeid på grunn av en alvorlig medisinsk lidelse. Yngre med mer sammensatte og diffuse problemer har i praksis også fått garantert tilleggspensjon, spesielt i forbindelse med rehabilitering og yrkesrettet attføring...
Ved mindre alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser kan uførheten ofte overvinnes i ung alder ved utdanning eller yrkesrettet attføring. For lett tilgang til uførepensjon med tilleggspensjon basert på 3,3 tilleggspoeng vil kunne virke lite motiverende for inntektsgivende arbeid."
Innstrammingen i de medisinske vilkårene må også ses i sammenheng med at det samtidig ble innført en frysordning for garantert tilleggspensjon til unge uføre i inntil 10 år (frem til fylte 36). Ved adgang til å være i arbeid uten å miste denne garantien forutsetter en begrenset krets av rettighetshavere.
Forslaget ble vedtatt av flertallet (Ap, H, Frp) i Stortinget for kort tid siden (28. februar 1997), uten merknader under stortingsbehandlingen.
Konklusjon:
Jeg vil bemerke at forslaget neppe vil få stor betydning i forhold til uførepensjon, men større betydning for rehabiliteringspenger og attføringspenger til bl a rusmiddelmisbrukere og personer med psykososiale problemer.
Regjeringen tar sikte på å gjennomgå uførepensjonsordningen i forbindelse med den bebudede Stortingsmelding om utjevning i levekår.