Skriftlig spørsmål fra Afshan Rafiq (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:13 (2002-2003)
Innlevert: 09.10.2002
Sendt: 10.10.2002
Besvart: 18.10.2002 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Afshan Rafiq (H)

Spørsmål

Afshan Rafiq (H): Det er i dag mange ektefeller som lever under vanskelige forhold, hvor trusler, vold og mishandling er en del av hverdagen. Når de utsatte personene vil skille seg fra den andre parten, blir separasjonsperioden en ytterligere belastning.
Vil statsråden gå igjennom dagens lovgivning på dette området, slik at dagens separasjonsordning gjøres frivillig?

Begrunnelse

I dagens samfunn spiller ikke ekteskapet den samme rollen som juridisk ramme rundt kjernefamilien som da bestemmelsene ble gitt. Samboerskap er i ferd med å bli omtrent like vanlig som ekteskap, og der gjelder ingen separasjonstid når partene velger å gå fra hverandre. Jeg mener dette, bl.a. sammen med den problemstillingen jeg tar opp i mitt spørsmål, viser behovet for at dagens ekteskapslovgivning tilpasses samfunnsutviklingen.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Jeg forstår at intensjonen med forslaget til stortingsrepresentant Afshan Rafiq er å hjelpe kvinner som lever under vanskelige forhold, hvor trusler, vold og mishandling er en del av hverdagen. Jeg er også veldig opptatt av å hjelpe disse kvinnene, men jeg tror ikke endring av separasjonsordningen er den rette veien å gå. I alvorlige tilfeller har kvinner som er utsatt for vold allerede i dag mulighet til å få skilsmisse direkte ved dom. Skilsmisse gis i slike tilfeller av tingretten. Jeg vil anta at skilsmisse i slike tilfeller kan oppnås forholdsvis raskt ved at domstolene påskynder behandlingen av saker av denne art. Selv om det kan ta litt tid, er saksbehandlingstiden likevel kortere enn ett år, som er separasjonstiden.

Dersom en ektefelle utsetter den andre for alvorlig mishandling eller framsetter alvorlige trusler overfor ektefellen, kan den krenkede ektefellen kreve skilsmisse straks, uten å gå veien om separasjon. Det er fastsatt i ekteskapsloven § 23. Dette kan for det første skje hvor den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna, eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å framkalle alvorlig frykt for slik adferd. Det framgår av forarbeidene til bestemmelsen at uttrykket "alvorlig mishandling" omfatter flere forhold som kan gå under forskjellige straffebestemmelser. Det gjelder for eksempel bestemmelsene i kapitlene 19, 21 og 22 i straffeloven om henholdsvis forbrytelser mot sedeligheten, mot den personlige frihet og mot liv, legeme og helbred. Hvorvidt det er tale om alvorlig mishandling, må avgjøres konkret ut fra blant annet handlingens art og graden av alvor. Hvis mishandlingen skjer flere ganger, kan dette gjøre mishandlingen alvorlig i lovens forstand selv om det enkelte tilfellet av mishandling isolert sett ikke anses som alvorlig. Det er ikke noe vilkår for å anvende ekteskapsloven § 23 at ektefellen er straffedømt for forholdet eller at ektefellen har vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket. "Alvorlig frykt" omfatter både trusler i ord og truende opptreden ellers. Det vil kunne bli tale om en samlet vurdering av en ektefelles opptreden over tid.

Ekteskapet skal være et frivillig samliv mellom selvstendige personer. Dersom en av ektefellene ikke ønsker å fortsette samlivet, har vedkommende et ubetinget krav på å få komme ut av ekteskapet. Et siktemål med lovgivningen er imidlertid å unngå skilsmisser som virker umotiverte og forhastede. Dette er ivaretatt i ekteskapsloven i og med at vi har krav om en separasjonstid forut for skilsmissen. Separasjonstiden skal være en prøvetid på hvordan det er å leve hver for seg, og den skal gi partene en mulighet til å tenke gjennom situasjonen i fred og ro. Dette er særlig viktig når det er barn inne i bildet. Statistikk viser at en del par finner tilbake til hverandre i separasjonstiden. Jeg ønsker derfor ikke å gå inn for å gjøre separasjonsordningen frivillig.

Regelverket gjelder for alle som er gift, og det blir da feil å forme det ut fra hensynet til det som heldigvis utgjør en liten andel av alle ekteskap. For øvrig kan nevnes at separasjonen langt på vei har de samme rettsvirkninger som en skilsmisse - med et viktig unntak for adgangen til å gifte seg på nytt. En ektefelle som har fått separasjonsbevilling, kan eksempelvis kreve deling av ektefellenes samlede formue.

Jeg vil for øvrig vise til Regjeringens dokument "Fornyet innsats mot tvangsekteskap" (våren 2002), hvor det er foreslått en rekke endringer i lover og forskrifter for å hindre eller gjøre det lettere å komme ut av ekteskap inngått under tvang. Barne- og familiedepartementet har nylig hatt forslag til endringer av ekteskapsloven på høring, bl.a. forslag om å gjeninnføre fylkesmannens adgang til å reise sak om ekteskapets gyldighet for domstolene.