Skriftlig spørsmål fra Rolf Reikvam (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:28 (2002-2003)
Innlevert: 18.10.2002
Sendt: 18.10.2002
Besvart: 24.10.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Rolf Reikvam (SV)

Spørsmål

Rolf Reikvam (SV): Gjeldssletteoppgjøret for spesialisthelsetjenesten har i stor grad basert seg på fylkeskommunenes egne innrapporterte regnskapstall. Disse opplysningene er revisorbekreftet.
Hvorfor baseres ikke trekket i rammetilskuddet på fylkeskommunenes faktiske tall for administrasjonsutgifter?

Begrunnelse

I kommuneproposisjon for 2002 (St.prp. nr. 82 (2000-2001), punkt 2.3.4) anslo Regjeringen at en tredjedel av fylkeskommunenes totale administrasjonsutgifter kunne relateres til spesialisthelsetjenesten. Dette ble lagt til grunn for uttrekk i fylkeskommunenes ramme for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Kommunal- og regionaldepartementet. I kommuneproposisjonen for 2003 (St.prp. nr. 64 (2001-2002) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003, punkt 2.2) mente Regjeringen at det var et ytterligere grunnlag for effektivisering og samordning av fylkeskommunenes sentrale administrative enheter i de kommende årene. Dette var begrunnelsen for reduksjonen i fylkeskommunenes rammetilskudd på 180 mill. kr.
Akershus fylkeskommunens faktiske administrasjonsutgifter knyttet til spesialisthelsetjenesten utgjorde ca. 25 mill. kr. Dette omfatter fylkeskommunens utgifter både til helse- og sosialavdelingen og fylkesrådmannens fellesstaber. Regjeringen har presentert et kutt i Akershus fylkeskommunes inntekter som utgjør totalt 93 mill. kr, dvs. 68 mill. kr mer enn fylkeskommunens reelle utgifter. Virkningen for Akershus er en reell reduksjon i de frie inntektene. Situasjonen er den samme også for de øvrige fylkeskommunene.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: I St.prp. nr. 82 (2000-2001) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002 ble det anslått at fylkeskommunene på kort sikt kunne redusere sine administrasjons- og fellesutgifter med i underkant av 20 pst. (750 mill. kr). Dette beløpet ble lagt til grunn ved beregning av uttrekk fra fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Departementet mente videre at det var grunnlag for ytterligere effektivisering og samordning av fylkeskommunenes sentrale administrative enheter de kommende år og at dette måtte tas hensyn til i de framtidige inntektsrammene.

Trekket for administrasjonsutgifter i fylkeskommunene ble gjort som et kronebeløp pr. innbygger. Dette medførte at fylkeskommuner med lave administrasjonsutgifter pr. innbygger, som Akershus, fikk et relativt stort trekk.

I St.prp. nr. 82 (2000-2001) pekte departementet på at en hadde valgt ikke å gå inn i en dialog med hver enkelt fylkeskommune for å komme fram til et beløp for administrasjonsutgifter. Dette ble antatt å ville være svært ressurskrevende og vanskelig å forsvare ut fra beløpets størrelse, om lag 3 pst. i forhold til det samlede uttrekket for fylkeskommunene.

Videre pekte departementet på at eventuelle uheldige utslag mellom fylkeskommunene kunne håndteres i forbindelse med skjønnstildelingen for 2002. Som følge av Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen for 2002 ble det lagt inn 200 mill. kr i skjønnsrammen for fylkeskommunene for å rette opp eventuell ubalanse i fylkeskommunene som følge av sykehusoppgjøret.

Når det gjelder ytterligere uttrekk på 180 mill. kr som foreslått i St.prp. nr. 1 (2002-2003), må dette i tråd med formuleringene i St.prp. nr. 82 (2000-2001) ses som et generelt effektiviseringskrav knyttet til samordning og omstilling av fylkeskommunenes sentrale administrative enheter.

Dette må også sees på bakgrunn av at spesialisthelsetjenesten utgjorde i alt ca. 60 pst. av fylkeskommunenes utgifter, trekket i administrasjons- og fellesutgifter utgjør totalt bare 25 pst.