Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:36 (2002-2003)
Innlevert: 22.10.2002
Sendt: 22.10.2002
Besvart: 28.10.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Kan miljøvernministeren ta initiativ til at utgreiing blir sett i verk slik at ein får oversikt over kor stort omfanget er av forureina sedimenta utafor kaia og i fjorden ved Raudsand (Same sak gjeld òg for deponiet i Bergmeisteren og gamle gruvegangar), er det mogleg å sette ein pris på kva det vil koste å rydde opp, og ser miljøvernministeren det mogleg at staten, ut i frå samfunnsmessige høve, bør delta økonomisk i ei eventuell opprydding eller i alle fall få fram prisen på kva det vil koste å rydde opp?

Begrunnelse

I Stortingets spørjetime 16. oktober 2002 uttalte miljøvernministeren at prinsippet om at forureinaren skal betale bør gjelde for tilhøva som er oppstått ved Aluscan bedrifta på Rausand i Nesset kommune. No er det stor uvisse knytt til om de som eig bedrifta er i stand til å rydde opp, og til kor stort omfanget av forureininga er.
Saka går no for domstolane i høve til de ansvarlege for det som har skjedd ved bedrifta. Spørsmålet for samfunnet er korleis dette kunne skje. SFT er blitt forleda 31 gonger. Kommunehelsetenesta, bedriftshelsetenesta og fylkesmannen har og skal ha ei ansvarleg rolle i slike høve. Samla sett må det være mogleg å si at ansvaret for det som har skjedd ligg også hos dei offentlege tilsynsorgana som er til for å hindre at samfunnet kjem opp i ein slik situasjon, som ein har gjort på Raudsand.
I over 20 år har det vore drift, og med ei meir konsekvent linje frå tilsynsmyndigheitene på et tidlegare stadium ville moglegheitene for å rydde opp vore større. Den tryggingsventilen som offentlege tilsynsorgan skal være har openbart ikkje fungert i Aluscan saka. Det ville då ikkje være urimeleg at det offentlege tar på seg deler av det nødvendige undersøkings- og oppryddingsarbeidet, som er naudsynt ut i frå det overordna omsynet til helse og miljø lokalt på Raudsand.
Både kommunane rundt og de som driv næring eller fritidssyslar i og ved fjorden har krav på å få vite status på forureiningane, og om det skal ryddast opp ein gong for alle.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Når det gjelder spørsmål om utredning av sedimentene i Sunndalsfjorden, er jeg er kjent med at det foreligger et ferdig undersøkelsesprogram for Sunndalsfjorden, utarbeidet av NIVA på oppdrag av Aluscan. Statens forurensningstilsyn vil innen kort tid ta stilling til dette programmet. Programmet vil gi oversikt over hvilke miljømessige konsekvenser bedriftens utslipp har på vannkvaliteten og bunnsedimentene i fjorden.
Kostnader forbundet med tiltak for å forhindre spredning av forurensning fra sedimenter, avhenger blant annet av hvor stort og hvor tykt det forurensede området er, strømforhold samt type og konsentrasjon av forurensningen. Kostnadene avhenger også i stor grad av hvilke oppryddingstiltak og behandlingsformer som er aktuelle.
Det er kun i de situasjonene der den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke er betalingsdyktig og/eller av andre grunner ikke kan stå ansvarlig for oppryddingen, at det vil være aktuelt for miljøvernforvaltningen å dekke utgifter til opprydding. I saker med opprydding av forurensede sedimenter legges prinsippet om at forurenseren skal betale til grunn. Det er et bærende prinsipp i norsk miljøforvaltning av forurenser skal betale for undersøkelser og tiltak.
Som ledd i Regjeringens politikk for å rydde opp i forurensede sedimenter skal det i hvert fylke lages fylkesvise tiltaksplaner for fjordområdene. For de alvorligst forurensede fjordene vil dette arbeidet komme i gang fra nyttår. Resultatene av Aluscans undersøkelse vil inngå i den samlede kartleggingen av Sunndalsfjorden. Det vil i forbindelse med kartleggingen bli avklart hvem som har ansvar for forurensningen i ulike deler av fjorden, og hvordan kostnadene ved eventuelle tiltak skal fordeles.