Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:64 (2002-2003)
Innlevert: 31.10.2002
Sendt: 01.11.2002
Besvart: 07.11.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Mener helseministeren det offentlige i dag ivaretar hensynet til rehabilitering for pasienter med behov utover en ren fysisk rehabilitering som f.eks. depresjoner, sosiale problemer og manglende livskvalitet, og har man mulighet nok i dag for å få dekket opphold på private rehabiliteringssteder med slik profil?

Begrunnelse

Flere enkeltpersoner har henvendt seg til meg vedrørende behov for opphold på rehabiliteringsinstitusjon, som i stor grad ivaretar behov utover ren fysisk rehabilitering. Dette kan være seg behov for psykisk og sosial ro og utvikling, yoga og friluftsliv. Flere institusjoner av privat karakter dekker et slikt behov. Det viser seg å være vanskelig å få dekket utgifter til dette gjennom det offentlige. Rehabiliteringens rammer synes å være for snever og tradisjonell. Resultatet er lengre sykemeldinger og mer uførhet. Særlig for pasientgrupper med tyngre lidelser i bunn, f.eks. kreft, vil et slikt rehabiliteringstilbud være avgjørende.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Å yte nødvendig hjelp innenfor rehabilitering, uansett årsak, er en oppgave for kommunene og spesialisthelsetjenesten. I tillegg til å gi ulike helsetjenestetilbud, er samarbeid mellom ulike deler av helsevesenet og med andre etater viktig i en rehabiliteringsprosess. I noen tilfeller er det nødvendig med innleggelse i institusjon, i mange tilfeller vil de viktigste rehabiliteringstiltakene måtte skje i kommunen.

Innenfor spesialisthelsetjenesten blir det gitt rehabiliteringsrettede tilbud i ulike avdelinger i sykehus. Det er opprettet team som arbeider både innenfor sykehus og samarbeider med kommunene, bl.a. med veiledning og oppfølging. Mange som har behov for rehabilitering er i en vanskelig situasjon og kan ha behov for hjelp i forhold til f.eks. psykiske problemstillinger. Dette forutsettes det at tjenestene på ulike nivå tar hensyn til.

I noen tilfeller søkes det om opphold i opptreningsinstitusjoner. Disse kan ha noe ulik profil på sitt tilbud, men alle skal ha et basistilbud som er slik at de oppfyller de krav som er stilt i forskrift om opptreningsinstitusjoner. Noen av disse institusjonene har tilbud til mennesker som sliter med psykiske og mellommenneskelige problemer.

Med hensyn til depresjoner og andre psykiske problemer legges det stor vekt på at den det gjelder kan rehabiliteres i det miljø hvor vedkommende har sitt daglige liv og virke, dvs. i samspill med familier/pårørende, arbeidsplass, skole osv. I opptrappingsplanen for psykisk helse er derfor den kommunale satsingen gitt høy prioritet. Sentrale tiltak er bolig, støttekontakt, fritidstiltak, helse- og sosialtjenester samt arbeids- og sysselsettingstiltak gjennom Aetat.

Når det gjelder kreft, kan det nevnes at Den Norske Kreftforening har kompetansesentre for kreftomsorg som bl.a. tilbyr støttesamtaler, samtalegrupper osv. Pasientforeningene er en viktig ressurs i forhold til mange pasientgrupper.

Den offentlige helsetjenesten skal sørge for nødvendig helsetjenester og tilby tjenester som er faglig forsvarlig. Tjenesteyter kan kjøpe tjenester for enkeltpasienter fra private institusjoner dersom en finner dette hensiktsmessig. Tjenesteyter forutsettes å vurdere om tilbudet er et riktig helsetjenestetilbud for pasienten, og at tilbudet er faglig forsvarlig.