Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:96 (2002-2003)
Innlevert: 15.11.2002
Sendt: 15.11.2002
Besvart: 22.11.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Norsk redningstjeneste utføres i dag av ulike aktører, både offentlige, private og humanitære organisasjoner. Hver for seg har de høy kvalitet på sine tjenester, som utføres over hele landet. Kvalitetsopplæringen skjer på flere måter og på forskjellige steder.
Har justisministeren noen tanker om det hadde vært mulig å samordne opplæringen til alle disse redningsaktørene på en ny og bedre måte?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Justisdepartementet er ansvarlig for samordning av norsk redningstjeneste. Jeg er svært opptatt av at Norge har en godt fungerende redningstjeneste. Opplæring er en av forutsetningene for å få dette til.
Det er en stor utfordring å få til god samordning. Enkelte fagområder er det viktig å holde adskilt, ikke som et mål i seg selv, men for å sikre spesialisering der hvor det er det som trengs. På andre områder kan det imidlertid være mye å hente, og man kan motvirke dobbeltarbeid og i stedet oppnå synergi og hente ut gevinst. Jeg vil se nærmere på mulighetene for å samordne opplæringen på redningstjenesteområdet der hvor det er fordeler å hente.
Det finnes allerede i dag fora for samarbeid bl.a. om opplæring: De frivillige organisasjonene i redningstjenesten møtes bl.a. i Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Og de to hovedredningssentralene (HRS) legger vekt på å bidra til kvalitetsforbedringer ved å bidra med erfaringsoverføring til, fra og mellom de lokale redningssentralene (LRS) når HRS rutinemessig besøker disse. Erfaringsoverføring inngår således som et viktig element i opplæringen og samordningen av denne.
De lokale redningssentralene (LRS) gjennomfører på sin side redningsøvelser. Redningsledelsen ved LRS består i tråd med organisasjonsplanen for redningstjenesten av politimesteren (eller hans stedfortreder) som formann samt representanter for Brannvesenet, Helsevesenet, Losvesenet, Havnevesenet, Forsvaret, teleleverandørsiden og Lufttrafikktjenesten. Dette betyr at det er et bredt spekter av virksomheter som deltar i slike øvelser og derved får videreutviklet sine ferdigheter sammen. Også de frivillige organisasjonene i redningstjenesten deltar i disse øvelsene.
Jeg vil videre nevne at allerede i dag gjennomfører flere lokale brannvesen rundt om i landet lokale opplærings- og øvelsesaktiviteter ved alle de tre sivilforsvarsskolene. Videre er det et visst samarbeid mellom Norges brannskole, Sivilforsvarets skole Starum og Gjøvik brannvesen om flere typer av kurs. Kursene gjennomføres ved skolen på Starum. Ett av kursene er Samvirke på skadested, som tar for seg det operative samarbeidet mellom brann, politi, helse og de frivillige redningsorganisasjonene på et skadested. Dette kurset holdes også ved Sivilforsvarets skole i Trondheim.
Jeg viser til vedtak II i Innst. S. nr. 9 (2002-2003). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av den totale skolesituasjonen for sivilt beredskap. Skolesituasjonen er ett av flere spørsmål som det er naturlig å se i sammenheng med Regjeringens arbeid med å etablere et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet under Justisdepartementet bestående av deler av Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Direktoratet for sivilt beredskap (ref. St.meld. nr. 17 (2001-2002)). En slik sammenslåing gir gode muligheter for å se brannvesenets og Sivilforsvarets skolevirksomhet i en større sammenheng. Jeg vil så snart som mulig ta initiativ til en vurdering av den totale skolesituasjonen for sivilt beredskap. Jeg vil se denne vurderingen i sammenheng med komiteens ønske om en styrking av utdanningen av personellet i brannvesenet, da særlig deltidsmannskapene. Vi er helt avhengige av at de mannskaper som har ansvaret for å håndtere ulykker i det daglige også er godt rustet til å håndtere store og sammensatte situasjoner. En styrket utdanning av personell i brannvesenet kan gi en betydelig beredskapsmessig verdi, og de eksisterende skoler i Sivilforsvaret kan avlaste brannskolen på Tjeldsund i så måte. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med et overslag over kostnader i forbindelse med en styrket utdanning på dette feltet i samme vurdering som gjennomgangen av skolesituasjonen for sivilt beredskap.
Det framgår av Innst. S. nr. 9 (2002-2003) at komiteene ser det som "ønskelig at tidligere forsvarsanlegg der det er hensiktsmessig og kostnadsbesparende, kan utnyttes av politiet og det sivile beredskap. Komiteene viser her til merknadene til flertallet i justiskomiteen i Innst. S. nr. 259 (2001-2002) for Justisdepartementets leie og bruk av Luftforsvarets tidligere skolesenter i Stavern".
Jeg viser i denne sammenheng til mitt brev til justiskomiteen 29. mai 2002 vedrørende Dokument nr. 8:111 (2001-2002): "Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad, Per Ove Width og Per Erik Monsen om flytting av Politihøgskolen i Oslo og dens aktiviteter i Kongsvinger og Nord-Odal til tidligere Luftforsvarets skolesenter i Stavern." Som en oppfølging av både Innst. S. nr. 9 (2002-2003) og Innst. S. nr. 259 (2001-2002) er det nå etablert et eget prosjekt forankret i Justisdepartementet, med arbeidsgrupper i Politidirektoratet og Direktoratet for sivilt beredskap, som skal vurdere hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig og kostnadsbesparende å flytte/etablere i Stavern. I disse vurderingene vil det bli lagt vekt på en langsiktig, optimal utnyttelse av kapasiteten ved senteret i Stavern. Det vil være et mål å oppnå synergier gjennom å samle kompetanse- og opplæringsaktivitet og administrativ virksomhet i Stavern.