Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:137 (2002-2003)
Innlevert: 27.11.2002
Sendt: 27.11.2002
Besvart: 04.12.2002 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): I sommer rømte 27 000 oppdrettslaks fra Frosta Laksefarm. I et oppslag i Trønder-Avisa den 5. november leser vi at direktoratet lot være å varsle fylkesmannens miljøavdeling, og hindret dermed igangsetting av mottiltak.
Hvilke virkemidler vil fiskeriministeren ta i bruk for å endre holdningene i Fiskeridirektoratet og for å sikre at manglende rutiner kommer på plass, eventuelt vil det vurderes om politiet kan trekkes mer inn i forbindelse med slik miljøkriminalitet?

Begrunnelse

Hittil i år har 600 000 laks rømt fra oppdrettsanlegg. Dette er en dramatisk økning, og noe må gjøres. Den unike villaksstammen er som alle er kjent med i fare for å bli utryddet.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: For fiskerimyndighetene er kampen mot rømming av oppdrettsfisk og bekjempelsen av lakselus de to viktigste miljøsakene innenfor havbruksområdet. I de seneste måneder har det blitt rettet et sterkt fokus på arbeidet mot rømming etter hvert som oppdretternes egenrapportering har synliggjort at rømmingsantallet i 2002 blir høyere enn for foregående år. De foreløpige tall for 2002 gir et minimumsanslag på rundt 650 000 rømt laks og regnbueørret fra norske oppdrettsanlegg (inkl. settefisk). Jeg ser med uro på at den gode, synkende tendensen i rømningsstatistikken nå er brutt.

Sommeren 2000 instruerte fiskeridirektøren regionkontorene om hvordan en skal forholde seg i rømmingssituasjoner. Det fremgår av instruksen til regiondirektørene at det alltid skal vurderes om forholdet skal politianmeldes. Instruksen er nå under revisjon og vil i ny utgave pålegge regionkontorene å begrunne overfor fiskeridirektøren dersom de velger å avstå fra politianmeldelse.

I rømmingssituasjoner (enten ved egenrapport fra oppdretter eller ved økt forekomst av rømt oppdrettsfisk) er det operative samarbeidet med fylkesmannen en forutsetning. Dette er særlig viktig dersom det skal åpnes for offentlig fiske. Jeg har innhentet informasjon fra Fiskeridirektoratet som ikke hadde kjennskap til at denne rutinen er brutt siste to år. Det ble derfor reagert skriftlig til regiondirektøren i Trøndelag i forbindelse med rømmingstilfellet i Frosta Laksefarm. I svaret fra regiondirektøren fremgår det at rutinen umiddelbart ble innskjerpet samt at det er utarbeidet forslag til en egen kvalitetssikringsrutine. Forslaget vil bli presentert i et møte med representanter for fylkesmennene i de to trøndelagsfylkene 11. desember i år.

På denne bakgrunn vil jeg sterkt beklage at fylkesmannen i Sør-Trøndelag ikke ble varslet i forbindelse med rømmingen fra Frosta Laksefarm, men jeg kan verken i den konkrete sak eller i virksomheten til Fiskeridirektoratet generelt se at dette skyldes mangel på holdninger.

Det kan videre opplyses om at fiskerimyndighetene for tiden arbeider med iverksettelse av flere tiltak som er fullt eller delvis begrunnet i kampen mot rømming av oppdrettsfisk:

- Etablering av fiskeridirektørens undersøkelseskommisjon for alvorlig rømming og anleggshavari.

- Vurdering av Fiskeridirektoratets virkemidler i forhold til miljøkriminalitet.

- Utvikling av internkontroll for akvakulturanlegg (fiskeridirektørens forslag til internkontrollforskrift behandles for tiden i departementet, egen medarbeider ansatt i Fiskeridirektoratet).

- Fiskeridirektøren kommer til å oppdatere informasjon om rømming på egne nettsider for å sette ytterligere fokus på problemet.

- Innføring av strenge tekniske krav til oppdrettsanlegg - NYTEK.

Regjeringen har for øvrig et sterkt fokus på å bevare villaksstammen og har i den forbindelse fremmet St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder for Stortinget.