Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:174 (2002-2003)
Innlevert: 10.12.2002
Sendt: 11.12.2002
Besvart: 19.12.2002 av utenriksminister Jan Petersen

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Hva mener Regjeringen om situasjonen for menneskerettighetene i Etiopia, bl.a. sett i lys av at det gis ca. 100 mill. kr i stat til stat-bistand, på hvilken måte stiller Regjeringen krav i forhold til at regjeringen i Etiopia skal respektere menneskerettighetene, og ville det på noen måte kunne lette på menneskerettighetene ved å dreie bistanden mer over på frivillige organisasjoner som jobber mer direkte overfor de enkelte folkegrupper?

Begrunnelse

Etiopia består av ulike folkegrupper. Oromoene utgjør vel 50 pst. av landets befolkning. De har en historie av langvarig undertrykkelse helt fra Menelik II krig for å utvide grensene av Abysinia til dagens Etiopia. Cirka halvparten av den oromiske befolkningen gikk med i krigen. Krigen var støttet av europeiske regjeringer, i særdeleshet England.
Oromoene har tradisjonelt styrt seg selv etter en demokratisk modell. De som har vært herrer i Etiopia de siste 100 årene har hatt en annen tradisjon med hierarkisk system. Dette gjelder også dagens herskere i Etiopia, som hovedsakelig kommer fra Tigray.
Oromobefolkingen kjempet sammen med tigrinjene om å styrte Mengistu Haile Mariams sovjetstøttede regime. Det ble vedtatt at fredsforhandlingene skulle foregå i London. Mengistu flyktet til Kenya noen få dager før forhandlingene skulle ta til. Oromogeriljaen OLF hadde i tråd med forutsetningene for fredsforhandlingene lagt ned våpnene, men ble tatt på senga da TPLF gikk inn i Addis Abeba med USAs velsignelse og tok makten.
Det ble gjort avtale om frie demokratiske valg i 1991, men det viste seg at TPLF hadde andre planer. Dette gjorde at OLF måtte trekke seg fra valget. TPLF danne et ettpartisystem som skulle inneholde alle folkegrupper. Fakta er at dette partiet er et stråparti for TPLF, og ivaretar Tigrays interesser som første prioritet.
OLF ble forbudt og alle som mistenkes for å ha OLF-sympatier risikerer fengsel, tortur, voldtekter og forsvinning. Tusenvis av mennesker har sittet i flere år i fengsel uten dom.
Spesielt er fengselet i Didessa, som egentlig var bygd som et lager under Mengisto, der fullt av mennesker utsettes for de verste fornedrelser.
Det har blitt utviklet et system som gjør at bøndene i Oromia bli satt i vanskelige situasjoner. Det finnes mange eksempler på at bøndene tvinges til å kjøpe kunstgjødsel på kreditt. Kunstgjødselen eies av selskaper som har forbindelser til de styrende. Når høsten slår feil og bonden ikke kan betale for kunstgjødselen, blir bonden drevet bort pga. at han ikke kan betale sin gjeld. I mars i år arrangerte studenter en fredelig demonstrasjon for å protestere på den måten bøndene ble behandlet på. Politiet skjøt med skarpt inn i folkemengden, og mange av studentene ble drept. Utover hele Oromia ble det holdt demonstrasjoner og tusenvis av mennesker ble fengslet. Mange forsvant og ble utsatt for voldtekter og tortur.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Da spørsmålet også angår utviklingsministeren Frafjord Johnsons ansvarsområde avgis svar på vegne av oss begge.

Det blir med rette satt fokus på menneskerettighetene i Etiopia. Meget alvorlige overgrep har skjedd og skjer fortsatt i ulike folkegrupper. Norske myndigheter har, siden man inngikk bilateralt utviklingssamarbeid i 1995, ført en kritisk dialog med etiopiske myndigheter om menneskeretts- og demokratispørsmål. Selv om maktmisbruk fortsatt forekommer, er det viktig å understreke at det har skjedd en forsiktig positiv utvikling i det etiopiske samfunnet de seneste årene. Norge følger utviklingen i landet nøye, og pleier nær kontakt med representanter fra de enkelte folkegruppene. Denne kontakten blir også fulgt opp under politiske besøk, senest da statssekretær Helgesen besøkte Etiopia medio november.

Samlet norsk bistand til Etiopia blir på over 170 mill. kr (NOK) i 2002. 65 mill. kr (NOK) av dette er stat til stat-bistand. Rundt en tredjedel av stat til stat-bistanden rettes mot tiltak for menneskerettigheter, demokrati og godt styresett. Norge er ett av få giverland som har vært tilbakeholdne med å øke den direkte bilaterale bistanden til de siste årene, og ønsket om å avvente utviklingen for demokrati og menneskerettigheter er en viktig årsak til dette.

De resterende midlene kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner og FN-systemet. I år går rundt 90 mill. kr (NOK) gjennom norske og lokale frivillige organisasjoner. Mye av deres innsats er knyttet til menneskerettigheter og demokratisering i det etiopiske samfunn. Eksempelvis mottar Kirkens Nødhjelp og Norsk Luthersk Misjonssamband betydelig midler fra norske myndigheter for deres arbeid i oromo-befolkede deler av Etiopia.

I vurderingen av innretningen på utviklingssamarbeidet er det også viktig å være oppmerksom på den rolle bistanden spiller i å bidra til å oppfylle de sosiale og økonomiske menneskerettighetene i Etiopia. Dette perspektivet hører med i en helhetlig vurdering av norsk innsats i landet.