Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:211 (2002-2003)
Innlevert: 08.01.2003
Sendt: 09.01.2003
Besvart: 17.01.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Hvordan vil endringen i frakttilskuddsordningen for medisiner slå ut for kunder i Oppland, som bor langt fra apotek?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2003 pekte vi på at det ikke er blitt så mange flere apotek i distriktene, og vi fryktet derfor at apotekene vil prøve å få dekket sine fraktutgifter ut over bunnfradraget ved å sende regningen til kundene. Regjeringspartiene bad om alternative utforminger av endringene som sikrer at en større del av landets apotek benytter fraktrefusjonsordningen.
I Valdres er det f.eks. én eier av to apotek på Fagernes, som ifølge apoteker Solveig Amrud sender ca. 2 500 pakker hver måned. Etnedal og Heddal får sine medisiner fra henholdsvis apotek på Dokka og Hønefoss. Jeg går ut fra at departementet nå er i gang med samarbeid med Norges Apotekerforening om utforminger som i minst mulig grad går ut over kundene, og ber om å få informasjon om hvilke tiltak som settes i verk for å hindre at utgifter veltes over på kunder på bakgrunn av hvor de bor i forhold til apotek og hvilket apotek som sender medisinene.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det legges opp til en ordning der apoteket får refundert en viss prosentandel av sine fraktutgifter. På den måten vil alle landets apotek kunne få ytt fraktrefusjon, i motsetning til under det opprinnelige forslaget, der en høy andel av landets apotek ville blitt avskåret fra denne muligheten. Størstedelen av refusjonene vil tilfalle apotek i distriktene, siden det er disse som har de fleste forsendelsene. Den nøyaktige refusjonsprosenten blir beregnet av Legemiddelverket i disse dager, etter dialog med Norges Apotekerforening.
Det blir opp til det enkelte apotek selv å ta stilling til om konkurransesituasjonen tilsier hvorvidt fraktutgifter som ikke dekkes over fraktrefusjonsordningen, skal belastes kunden. Nivået på utgiftene som kunden eller apotek må betale, kan apotekene selv påvirke gjennom valg av forsendelsesmetode (kommisjonær, post etc.). Jeg er i tillegg kjent med at Norges Apotekerforening har fått i stand en avtale om porto med Posten Norge AS som vil redusere utgiftene ved postforsendelser. Samlet sett tror jeg dette vil lede til billigere forsendelser enn tidligere.
Apotekene har alltid hatt anledning til å avkreve forsendelseskostnader fra sine kunder. Fraktrefusjonsordningen er ment å begrense slik betaling for pasienter som er for syke til selv å hente sin medisin eller som har uforholdsmessig lang vei til apotek. Siden ytelsene over fraktrefusjonsordningen nå reduseres, vil selvsagt muligheten for at pasientene må betale en større del av forsendelseskostnadene være til stede.
Jeg legger imidlertid til grunn at apotekene vurderer sin konkurransesituasjon nøye når de tar stilling til om de skal avkreve forsendelseskostnader fra kunden. Om nødvendig vil jeg vurdere tiltak som kan stimulere apotekene til å tilby seg å betale en større andel av forsendelsesutgiftene. Et mulig tiltak kan være i større grad å åpne for forsendelseskjøp. I dag kan apotek som hovedregel sende legemidler bare til kunder i apotekets naturlige geografiske kundeområde, jf. apotekforskriften § 41.