Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:219 (2002-2003)
Innlevert: 13.01.2003
Sendt: 13.01.2003
Besvart: 17.01.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Vil justisministeren sette i verk tiltak slik at kidnappede barn lettere kan bringes tilbake til Norge bl.a. gjennom økonomiske støtteordninger, etterforskning og utvikling av internasjonalt avtaleverk?

Begrunnelse

Flere foreldre i Norge opplever at svært unge barn kidnappes ut av Norge av barnets mor eller far i strid med norsk rett og norske rettsavgjørelser. Flere av disse opplever å miste all kontakt med sitt barn i mange år. Økt globalisering tilsier økt satsing på å utvikle rettsordningen vedrørende barne- og familieretten. Ved kidnapping synes flere foreldre å stå maktesløse pga. manglende økonomi, etterforskningskapasitet og skranker i den internasjonale lovgivning og avtaleverk.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Norge er tilsluttet Haagkonvensjonen om internasjonal barnebortføring, som har som formål å løse barnebortføringssaker på en hurtig måte. 56 stater har inntil nå sluttet seg til konvensjonen. Vår erfaring er at konvensjonen fungerer etter sin hensikt, idet de aller fleste saker løses relativt raskt og ofte i løpet av noen uker. Jeg viser i den forbindelse til at Justisdepartementet siden 1995 og frem til 1. juli 2002 har behandlet 275 barnebortføringssaker. Av disse er kun 3 fremdeles uløste. I løpet av de senere år er det registrert en nedgang i antall saker, fra 48 i 1999 til 24 i 2002.

Barnebortføring til, eller tilbakeholdelse av barn i stater som ikke har tiltrådt konvensjonen er ikke regulert av internasjonalt regelverk. Den som får sitt barn ulovlig bortført til eller tilbakeholdt i slike stater, er derfor avhengig av enten å komme til en forhandlingsløsning med bortføreren, eller å forfølge saken i rettssystemet i vedkommende stat. Utenriksstasjonene og Utenriksdepartementet yter i praksis betydelig bistand i disse sakene, som imidlertid kan være vanskelige og tidkrevende å løse. Den viktigste utfordringen er derfor å få flest mulig stater til å slutte seg til Haagkonvensjonen.

Få muslimske stater er tilsluttet konvensjonen. Økt samkvem med muslimske stater medfører imidlertid et særlig behov for at flere av disse statene slutter seg til Haagkonvensjonen.

Det internasjonale regelverket som foreligger er i stadig utvikling. Jevnlig avholdes det internasjonale konferanser om Haagkonvensjonen. Slik oppnås større forståelse og respekt for de virkemidler som er nedfelt i konvensjonen. Spesielt arbeides det med å redusere saksbehandlingstiden i disse sakene.

I noen få saker holder bortføreren barnet i skjul, hvilket kan medføre at det tar lang tid å løse saken. For å finne frem til bortføreren og barnet, er man avhengig av at myndighetene i vedkommende stat setter i verk de nødvendige tiltak. Bortføringen er da som regel politianmeldt i Norge, og bortfører og barn blir etterlyst gjennom Interpol som i andre kriminalsaker. Det er ikke Justisdepartementets erfaring at utenlandsk politi behandler bortføringssaker med mindre alvor enn andre tilsvarende saker.

Jeg tror ikke at nye økonomiske støtteordninger er hva som trengs på dette området. Imidlertid vil den hvis barn er bortført normalt ha behov for juridisk bistand. I den forbindelse viser jeg til ordningen med fri rettshjelp. I slike saker er det innvilget fri rettshjelp selv ved betydelige inntektsoverskridelser. Har man behov for advokatbistand i utlandet, er man i prinsippet avhengig av det rettshjelpstilbud som eksisterer i vedkommende stat. I flere saker har imidlertid norske myndigheter også dekket utgifter til advokatbistand i utlandet. Unntaksvis er også reise- og oppholdsutgifter til privat etterforsker i utlandet dekket av norske myndigheter.