Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:250 (2002-2003)
Innlevert: 22.01.2003
Sendt: 22.01.2003
Besvart: 28.01.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Vil statsråden bidra til at det blir fritak for merverdiavgift (mva) på den trykte musikk i et så lite kultursamfunn som det norske, slik at musikken blir sidestilt med det trykte ord?

Begrunnelse

I Dokument nr. 15:11 (2002-2003) skriftlig spørsmål nr. 227 til kultur- og kirkeministeren svarer finansministeren at bakgrunnen med merverdiavgiftsfritaket for bøker var ment at det ble ansett uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske. Finansministeren trekker fra dette den friske konklusjonen at formålet med fritaket derfor ikke kan omfatte også den trykte musikk, som skal leve i et like lite kultursamfunn som det norske.
At finansministeren ikke ser sammenhengen mellom skrift- og musikkultur, er leit. Kanskje finansministeren kunne konsultere med kultur- og kirkeministeren for at de i fellesskap kan tolke hensikten med merverdiavgiftsfritaket slik at norsk kultur, uavhengig av om det er trykt ord eller trykte noter, blir fritatt.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: I begrunnelsen for spørsmålet ditt viser du til mitt svar 20. januar i år på ditt skriftlig spørsmål nr. 227 av 15. januar om å inkludere noteblad, notehefter og notebøker i merverdiavgiftsfritaket for bøker. Du uttrykker at du synes det er leit at jeg ikke ser sammenhengen mellom skrift- og musikkultur. Til det kan jeg si at jeg selvfølgelig ser en sammenheng mellom disse kulturområdene. Det betyr imidlertid ikke at dagens fritak i merverdiavgiftsregelverket for bøker mv. skal utvides til å frita omsetning knyttet til tilstøtende kulturområder som også kan representere bidrag til norsk språk og kultur.

Som jeg uttalte i mitt svar av 20. januar i år til deg, er Finansdepartementets prinsipielle syn at statlige bidrag til formål det er ønskelig å støtte, mest hensiktsmessig bør gis av midler som stilles direkte til rådighet, og ikke indirekte i form av avgiftsfritak. Bakgrunnen for dette følger av svarbrevet mitt. Jeg gjentar likevel at en målsetting om at ulike gode formål skal ivaretas gjennom merverdiavgiftssystemet ville gjort regelverket lite robust. Jeg mener altså fortsatt at et merverdiavgiftsfritak ikke er veien å gå for å støtte musikklivet.