Skriftlig spørsmål fra May Hansen (SV) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:275 (2002-2003)
Innlevert: 31.01.2003
Sendt: 03.02.2003
Besvart: 11.02.2003 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

May Hansen (SV)

Spørsmål

May Hansen (SV): Grunnet ønske om større kulturelt samarbeid over landegrensene, bidrar Norge årlig med om lag 6 mill. kr til EUs kulturprogram, slik at norske kunstnere skal bli i stand til å knytte internasjonale kontakter. Tross dette, er det få som klarer å hente hjem igjen disse ressursene i form av varige kontakter og utvidete engasjementer, og deltakelse i EUs kulturprogram blir ofte en økonomisk belastning for de som søker det.
Hva vil kulturministeren gjøre for å stimulere mulighetene til et bedre internasjonalt nettverksarbeid?

Begrunnelse

For norske kunstnere og kunstinstitusjoner er det både faglig og sosialt utfordrende, og ikke minst også økonomisk belastende, og søke å nå opp og få gjennomslag i europeiske organer. Konkurransen er hard og kjennskap og kontakter er av stor betydning.
Samtidig er det nettopp et større gjennomslag på dette området som ønskes når norske myndigheter velger å bevilge midler til europeiske programmer, og det er derfor et problem og et paradoks at man i så liten grad klarer og utnytte og evner å etablere et kulturelt forpliktende internasjonalt samarbeid. Kanskje burde man derfor vurdere om man i større grad enn i dag, skal søke å stimulere og "premiere" de kulturinstitusjoner i Norge som er gode på nettverksarbeide i europeisk sammenheng.
Ultimafestivalen er en slik institusjon, der den har bygd seg opp til å bli en kunstnerisk og publikums- og mediemessig størrelse og suksess. Per i dag representerer den også den eneste av sitt slag, som i skandinavisk sammenheng har klart å etablere forpliktende europeiske samarbeidsformer.
Dette samarbeidet kommer norske kunstnere til gode, og samarbeidsmodellen med sine 17 europeiske parter, bidrar også til at landets kulturliv samlet sett nyter og utnytter en stor synergieffekt.
Festivalen kom inn på statsbudsjettet i 2002 med 3 mill. kr. Dette er positivt for nyskapingen i norsk musikkliv.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Gjennom de årlige bevilgningene over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for deltakelse i EUs kulturprogram har norske kulturaktører kunnet delta i EUs kulturprogram på lik linje med kulturaktørene i EU-landene og nå også på lik linje med kulturaktørene i kandidatlandene. Det er gledelig å kunne konstatere at norske aktører i løpet av disse årene har klart å utløse mer tilskudd i form av EU-støtte til prosjekt enn de samlede norske bidrag til EUs kulturprogram.

For å bistå norske kulturaktører som ønsker å søke støtte fra EU, har Kultur- og kirkedepartementet etablert en informasjons- og rådgivningstjeneste, et s.k. Kulturelt kontaktpunkt, i Norsk kulturråd. For å nå flest mulig kulturaktører og for å kunne yte best mulig faglig rådgivning, er det knyttet en referansegruppe til det kulturelle kontrapunktet bestående av ABM-utvikling, NORLA og Riksantikvaren. Det er gjennom disse gitt utstrakt informasjon og rådgivning til norske kulturaktører, blant annet med hensyn til søknader og mulige partnere i andre land.

Deltakelse i internasjonalt nettverkssamarbeid varierer blant norske kunst- og kulturinstitusjoner/organisasjoner. Det samme gjelder aktørenes muligheter for å finansiere egenandel innenfor egne budsjettrammer. På bakgrunn av den oppgavedeling som er etablert mellom Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd, er det i hovedsak Norsk kulturråd som behandler søknader om tilskudd til delfinansiering av potensielle EU-støttede prosjekt med norsk ledelse/deltakelse. Det kan nevnes at Lyngheisenteret nylig fikk tilsagn om 250 000 kr fra Norsk kulturråd og 250 000 kr fra Riksantikvaren til delfinansiering av et prosjekt som det nå er søkt om EU-støtte til. For å utvide informasjonen om Norsk kulturfond som mulig finansieringskilde for slike prosjekt, samarbeider nå Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd om en informasjonstekst med sikte på utlysingen av EU-midler til kulturprosjekt for 2004.

Det kan videre nevnes at ABM-utvikling har stilt til disposisjon inntil 30 000 kr pr. søker i s.k. posisjoneringsmidler, dvs. for utvikling av prosjekt for søknader, til nå for inntil tre søkere pr. år. Kultur- og kirkedepartementet har også informert om at det kan søkes om delfinansiering fra Hundreårsmarkeringen - Norge 2005 AS for prosjekter som er relevante for den norske hundreårsmarkeringens programarbeid.

Videre har Kultur- og kirkedepartementet gitt uttrykk for at kulturaktørene bør kunne søke om støtte hos sine vertsfylkeskommuner og kommuner.

Jeg er generelt opptatt av å stimulere til utvidelse av arenaene for internasjonal kulturutveksling og kultursamarbeid, og tar sikte på å omhandle det i den kommende kulturmeldingen. I denne sammenhengen vil Norges deltakelse i EUs kulturprogram bli behandlet, herunder også spørsmålet om virkemidler for å legge til rette for størst mulig deltakelse av norske kulturaktører i programmet.