May Hansen (SV): Grunnet ønske om større kulturelt samarbeid over landegrensene, bidrar Norge årlig med om lag 6 mill. kr til EUs kulturprogram, slik at norske kunstnere skal bli i stand til å knytte internasjonale kontakter. Tross dette, er det få som klarer å hente hjem igjen disse ressursene i form av varige kontakter og utvidete engasjementer, og deltakelse i EUs kulturprogram blir ofte en økonomisk belastning for de som søker det.
Hva vil kulturministeren gjøre for å stimulere mulighetene til et bedre internasjonalt nettverksarbeid?
Begrunnelse
For norske kunstnere og kunstinstitusjoner er det både faglig og sosialt utfordrende, og ikke minst også økonomisk belastende, og søke å nå opp og få gjennomslag i europeiske organer. Konkurransen er hard og kjennskap og kontakter er av stor betydning.
Samtidig er det nettopp et større gjennomslag på dette området som ønskes når norske myndigheter velger å bevilge midler til europeiske programmer, og det er derfor et problem og et paradoks at man i så liten grad klarer og utnytte og evner å etablere et kulturelt forpliktende internasjonalt samarbeid. Kanskje burde man derfor vurdere om man i større grad enn i dag, skal søke å stimulere og "premiere" de kulturinstitusjoner i Norge som er gode på nettverksarbeide i europeisk sammenheng.
Ultimafestivalen er en slik institusjon, der den har bygd seg opp til å bli en kunstnerisk og publikums- og mediemessig størrelse og suksess. Per i dag representerer den også den eneste av sitt slag, som i skandinavisk sammenheng har klart å etablere forpliktende europeiske samarbeidsformer.
Dette samarbeidet kommer norske kunstnere til gode, og samarbeidsmodellen med sine 17 europeiske parter, bidrar også til at landets kulturliv samlet sett nyter og utnytter en stor synergieffekt.
Festivalen kom inn på statsbudsjettet i 2002 med 3 mill. kr. Dette er positivt for nyskapingen i norsk musikkliv.