Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:296 (2002-2003)
Innlevert: 07.02.2003
Sendt: 07.02.2003
Besvart: 14.02.2003 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ifølge oppslag i diverse medier har skoledirektøren i Oslo nå gått til anmeldelse av far til en 9-årig pike som ikke får gå på skolen og som heller aldri har gått på skole. Ifølge uttalelser fra skoledirektør og andre er det vel kjent at en del barn med innvandrerbakgrunn nektes skolegang av sine foreldre.
Hva gjør statsråden for å forhindre at barn med innvandrerbakgrunn nektes skolegang, og hva gjør statsråden for å sikre rask saksgang og effektive inngrep slik at barn ikke nektes skolegang?

Begrunnelse

Jeg ber spesielt om å få belyst hvordan samordning mellom ulike etater sikres, slik at uklarhet om faktisk opphold/tilstedeværelse ikke oppstår.
Jeg ber spesielt også å få belyst hvordan samarbeidet med stedlig barnevern er sikret for å påse at bekymringsmeldinger knyttet til barns livssituasjon får samme reaksjon og oppfølgning uavhengig av rase/religion/bakgrunn.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Det er kommunen som skoleeier som er ansvarlig for at barn og unge får lovlig opplæring. Dette følger av opplæringsloven § 13-1. Hvordan den enkelte kommune oppfyller denne plikten kan imidlertid variere ut fra lokale forhold.

Den enkelte kommune har ansvaret for å finne gode rutiner for samordning og samhandling mellom opplæringssektoren og andre etater bl.a. for å sikre at barn og unges rett og plikt til opplæring blir ivaretatt. Det er selvsagt helt uakseptabelt at barn nektes skolegang av sine foreldre, uansett hva grunnlaget for dette måtte være. Barnevernet skal avdekke problemer så tidlig at varige problemer knyttet til bl.a. omsorgssvikt kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barneverntjenesten skal videre medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Dersom skolen har mistanke om at det er omsorgssvikt som legges til grunn, er de pliktig til å melde fra om dette til barnevernet. Mange kommuner har gode rutiner for faste samarbeidsmøter mellom ulike etater som skole, barnevern, kommunehelsetjeneste, PP-tjeneste, politi mfl.

Rett og plikt til grunnskoleopplæring fremgår av opplæringsloven § 2-1. Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring begynner når oppholdet har vart i tre måneder. Departementet kan i særlige tilfelle frita eleven fra denne plikten. Denne myndigheten er delegert til fylkesmannsembetene i rundskriv F-37-02. Det følger av forarbeidene til opplæringsloven at fritak kan være aktuelt når det er klart at oppholdet bare skal vare en kort tid ut over tre måneder.

Fylkesmannsembetene fører tilsyn med at kommunen følger opp opplæringsloven, herunder barn og unges plikt og rett til opplæring. Dette følger av opplæringsloven § 14-1, og er delegert til fylkesmannsembetene i rundskriv F-37-02.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, umiddelbart ta initiativ til en kartlegging av omfanget av barn som nektes skolegang av sine foreldre.

Gjennom tiltaksplanen mot fattigdom er det satt av 8 mill. kr i 2003 til å arbeide for å forhindre frafall i videregående opplæring. Minoritetsspråklige elever og lærlinger utgjør en stor andel av den gruppen som avbryter opplæringen. Tiltaket er primært rettet mot videregående opplæring, men vil også fokusere på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring.