Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:306 (2002-2003)
Innlevert: 12.02.2003
Sendt: 13.02.2003
Besvart: 20.02.2003 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Mustad fabrikker flagger ut til Kina med bistandsmidler i ryggen (5,6 mill. kr). Det blir svært galt når bistandsmidler brukes til det som i praksis innebærer utflagging av norsk eksportindustri. Senterpartiet mener bedrifter som mottar midler til næringslivstiltak over bistandsbudsjettet, må forplikte seg til at støtten ikke brukes til utflagging. Slik klausul fantes tidligere.
Vil utviklingsministeren gjeninnføre en slik klausul?

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Næringslivet, både i utviklingsland og i rike land, er viktige aktører i arbeidet for å bekjempe fattigdom. Norsk næringsliv har fortrinn og kompetanse på områder det er behov for i våre samarbeidsland. Dette er noe av bakgrunnen for at jeg ønsker å engasjere næringslivet i utviklingssamarbeidet. Dette er forankret i strategien om næringsutvikling i sør som også Stortinget har uttrykt sin klare støtte til.
De opprinnelige retningslinjene av 1979 for den nedlagte låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, inneholdt en klausul om at lån og garantier bl.a. bare kunne gis dersom avgjørende norske distrikts-, næringslivs- eller sysselsettingshensyn ikke talte mot etableringen. Denne låneordningen ble nedlagt fra 1. januar 2001. Spørsmålet om gjeninnføring av klausulen knyttet til denne låneordningen er derfor ikke aktuelt.
I tråd med opplegget i strategiene for næringsutvikling i sør, er virkemiddelapparatet i tilknytning til å støtte næringsutvikling i sør lagt om. Næringslivsordningene er fra 1. januar 2002 ikke lenger forbeholdt norske virksomheter eller institusjoner. De ordningene som NORAD forvalter i dag er av mer begrenset omfang og gis i hovedsak til opplæring og forundersøkelser. Begge ordningene forutsetter at søkerne vanligvis dekker minimum 50 pst. av kostnadene.
Støtte til forundersøkelse kan gis ved planlegging av langsiktig økonomisk samarbeid med bedrifter i utviklingsland. Støtte til opplæring av lokalt ansatte gis i forbindelse med etableringer og/eller investeringer i utviklingsland. Opplæringstiltak med sikte på å bygge kompetanse lokalt er god bistandspolitikk.
For Mustad fabrikkers vedkommende dreide støtten seg om et tilskudd på 5,6 mill. kr over 5 år til opplæring av lokalt ansatte.
Når det gjelder Norfund, medvirker selskapet til investeringer i lønnsom virksomhet i utviklingsland. I tilfeller hvor norske eller andre bedrifter ønsker å investere i et utviklingsland, kan Norfund bidra med risikoavlastning som medeiere med inntil 49 pst. av kapitalen. Norfund skal drive kommersielt.
Norske bedrifter som orienterer seg utenlands, gjør det først og fremst for å styrke sin internasjonale konkurranseevne. For utviklingslandene er hovedutfordringen på investeringssiden at bedrifter, norske og andre, velger å investere i andre industriland fremfor i utviklingsland. Næringslivsordningene på bistandsbudsjettet kan gjøre det mer interessant for en bedrift, norsk eller utenlandsk, å etablere seg i et utviklingsland enn i et annet industriland. Tilskudd til opplæring og forundersøkelse i utviklingsland, der utdanningsnivået jevnt over er lavere og forholdene mer uoversiktlig, er såpass begrenset at det etter vår vurdering ikke bidrar til utflagging av norsk industri, men kan bidra til å gjøre det like attraktivt å investere i et utviklingsland som i et annet industriland.