Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:307 (2002-2003)
Innlevert: 12.02.2003
Sendt: 13.02.2003
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 24.02.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Hva vil Regjeringen gjøre for å bidra til at aksjemeglere i større grad bidrar i kampen mot økonomisk kriminalitet?

Begrunnelse

Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner pålegger alle finansinstitusjoner å bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Ett av påleggene dreier seg om å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Av Aftenpostens oppslag 9. februar framgår det at meglerforetakene har meldt fra om til sammen fire mistenkelige transaksjoner siden 1994. Til sammenligning har bankene sendt 1 291 meldinger bare i 2002. Alle finansieringsinstitusjoner har et sjølstendig ansvar for å rapportere slike hendelser. Banker og forsikringsselskaper tar i økende grad denne oppgaven alvorlig, men fra meglerforetakene forekommer slike meldinger praktisk talt aldri. En viktig del av forklaringen på dette er sannsynligvis at aksjemeglerne i større grad enn ansatte i banker og forsikringsselskaper, har direkte økonomiske interesser i at handelen blir gjennomført. De er også i større grad i et avhengighetsforhold til kunden.
Kredittilsynet er kontrollinstans for finansieringsinstitusjonene også i forhold til dette problemet, men inntrykket er at det ikke blir gitt høy prioritet i kontrollvirksomheten.
Verdipapirmarkedet er velegnet for hvitvasking av penger. For å sikre en effektiv kamp mot økonomisk kriminalitet, er det viktig at ingen markeder unngår rapporteringsplikten.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Regler om tiltak mot hvitvasking av penger fremgår av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-17 og § 2-17 a. Det er gitt utfyllende regler i forskrift 7. februar 1994 nr. 118 om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger (hvitvaskingsforskriften). Hvitvaskingsreglene gjelder for finansinstitusjoner og enkelte andre institusjoner, herunder bl.a. verdipapirforetak, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-1 annet ledd nr. 4 bokstav a. Verdipapirforetakene har således samme plikt og ansvar for å etterkomme kravene om tiltak mot hvitvasking. De sentrale pliktene er å foreta en legitimasjonskontroll ved etablering av nye forretningsforhold (f.eks. ved åpning av en bankkonto) og undersøke og eventuelt rapportere mistenkelige transaksjoner som gjelder straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Slike rapporter oversendes Økokrim.

Kredittilsynet fører tilsyn med verdipapirforetakene, herunder etterlevelsen av hvitvaskingsreglene. Finansdepartementet har innhentet Kredittilsynets synspunkter om sin tilsyns- og kontrollvirksomhet mht. verdipapirforetaks overholdelse av hvitvaskingsforpliktelsene. Kredittilsynet uttaler følgende i brev 19. februar 2003:

"Kredittilsynet baserer sitt arbeid på flere virkemidler, herunder stedlig tilsyn (inspeksjon). Kredittilsynet gjennomfører mellom 20-25 stedlige tilsyn i verdipapirforetak hvert år. I forkant av inspeksjonen bes rutinemessig foretaket fremlegge diverse informasjon og dokumentasjon om ulike forhold, herunder redegjørelse for tiltak mot hvitvasking av penger og hvordan foretaket etterlever forskriften. Hvitvaskingsreglene er tema under Kredittilsynets besøk i foretaket. Blant annet ber Kredittilsynet regelmessig foretaket om å opplyse hvorvidt mistenkelige transaksjoner er avdekket. Videre kontrolleres at en ledende ansatt i foretaket er utnevnt som hvitvaskingsansvarlig, samt at ansvaret er inntatt i vedkommendes stillingsinstruks. Kredittilsynet foretar normalt ikke stikkprøvekontroll av enkelttransaksjoner med tanke på hvitvaskingsreglene. Samtlige foretak bes imidlertid i forkant av inspeksjonen om å fremlegge omsetningsjournal for et bestemt tidsrom. Selv om hovedformålet med å gjennomgå denne informasjonen er å avdekke eventuelle brudd på kravene til god forretningsskikk, vil gjennomgangen også gi indikasjoner på mistenkelige transaksjoner i forhold til hvitvaskingsregelverket.

Videre vil Kredittilsynet vise til at selv om verdipapirforetakene etter hvitvaskingsforskriften har et selvstendig ansvar for å kontrollere kundens identitet ved etablering av kundeforhold, samt undersøke mistenkelige transaksjoner mv., vil det forhold at kundene for å kunne handle gjennom et verdipapirforetak normalt vil ha en bankkonto hvorfra penger fra kjøp og salg kan henholdsvis hentes fra/overføres til, bidra til at mistenkelige transaksjoner lukes ut av finansinstitusjonene. Kredittilsynet er imidlertid opptatt av at verdipapirforetakene skal være seg bevisst ansvaret etter hvitvaskingsregelverket, og temaet inngår derfor som en del av det stedlige tilsynet, jf. beskrivelsen ovenfor."

Når det gjelder det lave antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner fra verdipapirforetak, kan dette skyldes flere forhold. Jeg viser til Kredittilsynets uttalelse om at oppgjør etter handel i verdipapirforetak normalt skjer ved overføring av penger fra bankkonto i en finansinstitusjon som er underlagt hvitvaskingsreglene, vil kunne luke ut enkelte mistenkelige transaksjoner. Videre vil jeg vise til at ca. en tredjedel av meldingene til Økokrim stammer fra transaksjoner med kontanter. Oppgjøret etter handel gjennom verdipapirforetak skjer som nevnt sjelden ved kontante overføringer. Jeg vil imidlertid understreke betydningen av at verdipapirforetak har et selvstendig ansvar for å innrapportere mistenkelige transaksjoner.

I tillegg til oppfølging gjennom tilsyn som nevnt ovenfor er det etter min vurdering av stor betydning for verdipapirforetaks hvitvaskingsarbeid at det gis tilstrekkelig informasjon om metoder og teknikker som benyttes ved hvitvasking mv. Jeg vil i den forbindelse særlig trekke frem det informasjonsarbeidet Økokrim utfører. Blant annet kan jeg nevne at Økokrims Hvitvaskingsenhet årlig arrangerer en hvitvaskingskonferanse for alle institusjoner som er underlagt hvitvaskingsreglene. Videre er det opprettet et Kontaktforum for tiltak mot hvitvasking av penger, hvor deltakere foruten Økokrim er representanter for institusjoner som er omfattet av hvitvaskingsreglene. Kontaktforum avholder normalt to årlige møter. Formålet med forumet er bl.a. at Økokrim kan gi tilbakemelding til institusjonene, samt å drøfte spørsmål i tilknytning til rapporteringssystemet.

Jeg vil videre vise til at Finansdepartementet 12. juni 2002 oppnevnte en arbeidsgruppe som fikk i mandat å foreslå lovendringer for å gjennomføre EUs "annet hvitvaskingsdirektiv" og enkelte andre internasjonale anbefalinger i norsk rett. Arbeidsgruppen besto av representanter fra Kredittilsynet, Justisdepartementet, Økokrim og Finansdepartementet. Arbeidsgruppen ferdigstilte sin rapport 8. oktober 2002 og la i rapporten frem et forslag til ny lov om forebyggende tiltak mot hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme. Som oppfølging av det nevnte direktivet, foreslås bl.a. at en rekke nye institusjoner skal omfattes av hvitvaskingsreglenes anvendelsesområde. Dette gjelder bl.a. advokater, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og forhandlere av verdifulle gjenstander når det betales kontant med et beløp på 100 000 kr eller mer.

Finansdepartementet sendte rapporten på høring 9. oktober 2002 med frist 9. desember 2002. Det arbeides nå med en lovproposisjon. Regjeringen legger opp til å fremme en proposisjon til Stortinget i løpet av våren.