Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:319 (2002-2003)
Innlevert: 17.02.2003
Sendt: 17.02.2003
Besvart: 21.02.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Ut fra forskrift om avfallsdeponering fremgår det at det skal treffes tiltak på alle deponier for å begrense ulemper på omliggende områder. Det er opp til hver enkelt fylkesmann å følge opp tiltakene, og praksisen viser seg å være varierende. Noen fylker pålegger deponiene tiltak med fuglenett og absolutte krav, mens andre fylker praktiserer forskriftene langt mer lempelige.
Er statsråden fornøyd med dagens behandlingspraksis og oppfølgingen av forskriften i alle fylker?

Begrunnelse

Basert på EU-direktiv om avfallsdeponering er det vedtatt en forskrift om deponering av avfall. Den ble vedtatt 21. mars 2002, og trådte i kraft 1. mai 2002. Miljøverndepartementet har delegert ansvaret for oppfølging av forskriftene til hver enkelt fylkesmann. I praksis viser det seg at deponiene opplever forskjeller i hvilke krav de møter. Noen steder har deponiene stor frihet til å bestemme hvilke tiltak som bør settes i verk for å oppfylle kravene, andre steder er det sterkere press fra fylkesmann til å følge opp krav.
Krav for å begrense ulemper og farer nedfelles i utslippstillatelser som gis til det enkelte deponi. I forskriften fremgår det bl.a. at det skal treffes tiltak på alle deponier for å begrense til et minimum ulemper og farer som følge av flygeavfall, fugler, skadedyr og insekter mv. Generelt pålegges altså avfallsdeponiene å hindre fugler adgang til aktivt fyllingsareal. I Troms og Finnmark fylke er det bygd deponinett over fyllingene. Deponinett kan koste rundt 1,5 mill. kr, og er en stor investering for det enkelte deponianlegg.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Forskrift av 21. mars 2002 om deponering av avfall trådte i kraft 1. mai 2002. Forskriften implementerer EUs deponidirektiv, og innfører et forbud mot deponering av våtorganisk avfall, f.eks. matavfall. Deponering av slikt avfall fører til store utslipp av klimagassen metan, og kan dessuten skape problemer med lukt, skadedyr og insekter. Forbudet mot deponering av våtorganisk avfall fører derfor til mindre ulemper av slik art på deponiene.

Alle avfallsdeponier må ha utslippstillatelse etter forurensningsloven. Tillatelsene skal som et minimum oppfylle kravene som stilles i deponiforskriften. Etter forskriften skal det ved det enkelte deponi treffes tiltak for å begrense ulemper og farer som følge av bl.a. lukt- og støvutslipp, flygeavfall, fugler, skadedyr og insekter.

Fylkesmannen er konsesjonsmyndighet i slike saker, og det er riktig som representanten påpeker at det er opp til den enkelte fylkesmann om han vil stille eksplisitte krav om iverksettelse av konkrete tiltak, f.eks. bruk av fuglenett. I noen tilfeller anser fylkesmannen det som tilstrekkelig å stille krav om at ulempene skal minimeres, og lar det være opp til den enkelte deponieier å bestemme hvilke tiltak han bør sette i verk for å oppfylle kravet.

Behovet for iverksettelse av tiltak vil variere fra deponi til deponi som følge av lokale forhold, bl.a. deponiets plassering og hvor godt sortert avfallet som deponeres er. Jeg finner det derfor naturlig at det er opp til fylkesmannen å vurdere hvert enkelt deponi individuelt, ut fra de lokale miljøproblemer som fyllplassen fører til. Det er imidlertid viktig at ulike krav er begrunnet i ulike behov. Jeg er enig med representanten i at det er viktig at man sikrer en enhetlig praksis og jeg vil derfor be Statens forurensningstilsyn ta opp spørsmålet med fylkesmennene for å sikre en slik praksis. Statens forurensningstilsyn skal så rapportere om dette til Miljøverndepartementet.