Skriftlig spørsmål fra Magnar Lund Bergo (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:321 (2002-2003)
Innlevert: 17.02.2003
Sendt: 18.02.2003
Besvart: 21.02.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Magnar Lund Bergo (SV)

Spørsmål

Magnar Lund Bergo (SV): Kongsberg Sølvverk opplever, tross anleggets status som viktig nasjonalt kulturminne, stort forfall. Som "midlertidig fredet" har anlegget hittil klart å ivareta det mest akutte vedlikeholdet med midler fra Riksantikvaren og kommunen, men for 2003 finnes det ingen finansieringskilder.
Hva vil staten gjøre for å sikre sitt eget anlegg mot fordyrende forfall i 2003, og når vil det eventuelt bli fattet et endelig fredningsvedtak, slik at man kan få på plass en fast plan for finansiering, opplæring og utvikling?

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Jeg oppfatter det slik at det stilles to konkrete spørsmål i henvendelsen: om hvordan Kongsberg Sølvverk kan sikres mot fordyrende forfall i 2003, og om når det eventuelt blir fattet permanent fredningsvedtak for det aktuelle området.

Departementet har forslaget til fredning av Kongsberg Sølvverk til behandling. Forslaget omfatter et område på 30,6 km2 samt gruver under bakken. Formålet med fredningsforslaget er å bevare et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk verdifullt, industrielt kulturmiljø med fysiske spor fra over 300 års gruvedrift etter sølv. Arbeidet er inne i sin avsluttende fase og har høy prioritet i departementet. Dette er en stor og kompleks fredningssak som berører mange aktører og ulike interesser og det gjenstår en del problemstillinger som ennå ikke er avklart. Det er derfor vanskelig for meg å angi nøyaktig når saken vil være endelig avklart.

Når det gjelder spørsmålet om ansvar for forvaltning og økonomi, viser jeg til at det i juni 2000 ble opprettet en egen Samarbeidsgruppe for kulturmiljøfredningen, hvor bl.a. Kongsberg kommune, Norsk Bergverksmuseum og Statskog er representert. Gruppen fikk ansvaret for å utarbeide et utkast til forvaltningsplan for området, parallelt med selve fredningssaken. Siktemål har vært, innenfor rammen av fredningsforskriften, å få på plass forutsigbare retningslinjer for hvordan området skal forvaltes, hvem som skal ha ansvar for de ulike oppgavene og ansvaret for kostnadene knyttet til vedlikehold, istandsetting og skjøtsel. Forvaltningsplanen skal etter forutsetningen vedtas av Riksantikvaren.

Dersom området blir fredet vil utgangspunktet for en framtidig forvaltning av området bygge på hovedprinsippene i miljøforvaltningen, dvs. at det er eierne og ansvarlig sektormyndighet som har hovedansvaret for miljøutfordringene innenfor området. Hvordan dette mer detaljert skal løses må først og fremst finne sin form i arbeidet med forvaltningsplanen.

I arbeidet med fredningssaken har lokale aktører, herunder Kongsberg kommune og Norsk Bergverksmuseum, bidratt positivt. Også fra kulturminneforvaltningens side er det lagt ned mye tid og ressurser. I forhold til økonomi vises det til at Riksantikvaren siden 1991 har bevilget over 3 mill. kr til vedlikeholdsarbeider innenfor området. Jeg har derfor godt håp om at involverte parter gjennom Samarbeidsgruppen og arbeidet med forvaltningsplanen kan komme fram til omforente løsninger som sikrer gode og forutsigbare rammer med hensyn til roller, ansvar, oppgaver og ressursbruk.