Svar
Valgerd Svarstad Haugland: Husflid er viktig for ethvert folk, både som tradisjonsbærer og identitetsskaper. Samarbeidsregjeringen mener at tradisjonelle samiske næringer, bl.a. duodji, er betydningsfulle fordi de vedlikeholder og produserer samisk kultur. Duodji er i ferd med å få økt betydning som næring, og er viktig spesielt for samiske kvinner. Vi vil derfor sikre tradisjonelle næringer gode rammevilkår, jf. St.meld. nr. 33 (2001-2002).
Landbruksdepartementet etablerte på 70-tallet en tilskuddsordning til samisk husflid, der tilskuddene i hovedsak gikk til duodjiorganisasjoner. I 1981 ble denne tilskuddsordningen, 1 mill. kr, overført til Kommunal - og regionaldepartementet, og ble forvaltet av Norsk Sameråd fram til Sametingets etablering i 1989. Midlene utgjorde 2,9 mill. kr i 1993, og ble da overført til Sametinget som en del av bevilgningen fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Sametinget fikk i 1999 unntak fra bevilgningsreglementet § 4 om bruttobudsjettering og får sin bevilgning fra Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet over 50-poster, dvs. én ramme fra hvert departement. Sametinget gis på denne måten et særlig selvstendig ansvar og frihet med hensyn til ressursdisponeringen. Med de føringer som er lagt i Stortingets budsjettvedtak, fordeler Sametinget bevilgningen etter egne prioriteringer. Det er derfor ikke øremerket midler til duodji fra Regjeringens side.
I 2003 bevilger Sametinget 3,15 mill. kr til duodjiinstitusjoner og duodjiorganisasjoner. I tillegg har Sametinget avsatt 3,4 mill. kr fra Samisk utviklingsfond til duodji, bl.a. til utviklingstiltak og investeringer. Sametingets samlede avsetning til samisk duodji i 2003 er 6,55 mill. kr. Av de 3,4 mill. kr som Sametinget i 2003 har avsatt til duodji, er 2,2 mill. kr avsatt til utviklingsprogrammet for duodji. I vedtak 43/02 om fordeling av Sametingets budsjett for 2003 heter det at "Sametinget har et særskilt ansvar for utviklingen av duodji. Dette er bakgrunnen for at Sametinget i sak 10/01 har vedtatt et eget utviklingsprogram for duodji. Duodji har et betydelig kulturelt, faglig og næringsmessig utviklingspotensial dersom rammebetingelsene legges til rette for det. Arbeidet med realisering av utviklingsprogrammet for duodji er i gang". Jeg vil derfor vise til Sametinget som den som best kan besvare spørsmål som angår denne planen.
Det statlige tilskuddet til norsk husflid er hovedsakelig kanalisert gjennom Norges Husflidslag. Fra organisasjonen ble opprettelsen i 1910 under navnet Norges Husflidsforbund, har denne mottatt varierende grad av tilskudd fra ulike departementer. Faste tilskudd til husflidskonsulenter er gitt fra 1953. Dagens ordning med årlige driftstilskudd over Kultur- og kirkedepartementets Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål Post 78 Ymse faste tiltak er fra 1995. Tilskuddet til Norges Husflidslag i 2003 er på vel 8,2 mill. kr.