Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:385 (2002-2003)
Innlevert: 11.03.2003
Sendt: 12.03.2003
Besvart: 19.03.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Hvordan er politiets rutiner ved utrykning i forbindelse med "husbråk" når det er på det rene at det oppbevares våpen i huset, og har anmeldt voldsbruk mot en person konsekvenser for denne personens fortsatte muligheter til å inneha våpenlisens?

Begrunnelse

I forbindelse med pressens dekning av den nylige drapssaken i Gjerdrum kommune der en firebarnsmor ble skutt, er det kommet frem opplysninger om at politiet allerede var kjent med såkalt "husbråk" i det huset gjerningsperson og offer bodde. Det vises i den sammenheng til artikkel i Dagbladet 4. mars 2003 der kilder opplyser at politiet flere ganger har rykket ut til bolighuset i Leirdalen i Gjerdrum i Akershus. Samtidig er det på det rene at gjerningspersonen oppbevarte flere våpen i det aktuelle huset.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Når politiet mottar melding om husbråk, er det viktig at den som mottar meldingen får nødvendige opplysninger om omstendigheter som kan ha betydning for politiets innsats. Meldingen om husbråk kommer vanligvis inn til politiets operasjonssentral, vakt eller lensmannsdistrikt. Den politifaglige vurderingen for hvordan tjenestemennene skal gjennomføre oppdraget vil variere fra oppdrag til oppdrag og fra tjenestemann til tjenestemann.

Dersom politiet får melding om at det er personer med våpen involvert i bråket, eller vet fra tidligere utrykninger til samme adresse at det gjerne benyttes eller trues med å benytte våpen, vil politiet legge opp den taktiske gjennomføringen med dette som en forutsetning. Det er imidlertid først når politiet kommer til stedet at de kan danne seg et godt bilde over situasjonen. Dersom det er trusler med bruk av våpen, vil politiet foreta en utrykning med bevæpnede mannskaper og følge en innøvd taktikk for å løse situasjonen. Taktikken innebærer først og fremst å ivareta sikkerhet for de berørte, naboer og andre som har tilhold på stedet. Også her vil det være et polititaktisk skjønn som legges til grunn for de beslutninger og ordre som gis.

Dersom en person bruker eller truer med å bruke skytevåpen i en husbråksituasjon, begår han en straffbar handling, og våpenet/våpnene som er brukt vil bli beslaglagt etter straffeprosesslovens regler.

Etter våpenloven av 9. juni 1961, kan tillatelse til å erverve våpen bare gis til personer som er edruelige og pålitelige og som ikke av særlige grunner anses uskikket til å ha våpen. Før lovendring i 1998 var det fastsatte at politimesteren kunne tilbakekalle våpenkortet, dersom disse vilkårene ikke lenger var oppfylt. Etter lovendringen er det bestemt at politimesteren skal tilbakekalle våpenkort dersom innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller dersom han av særlige grunner kan anses som uskikket til å ha skytevåpen, jf. § 10 1. ledd, jf. § 10 2. ledd. Det vil imidlertid bero på et skjønn om lovens vilkår for tilbakekall pga. manglende edruelighet, pålitelighet eller skikkethet er til stede, og dette må vurderes konkret i hver enkelt sak. Dersom en person straffes for ulovlig bruk av våpen, vil dette regelmessig føre til at våpenkortet, for så vidt også gjelder andre våpen han besitter, tilbakekalles.

Etter de forvaltningsrettslige reglene vil det imidlertid gå noe tid fra forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkortet meddeles innehaveren og til det kan fattes et endelig vedtak om tilbakekall. Ved lovendringen i 1998 ble det gitt hjemmel for politiet til å treffe vedtak om midlertidig innlevering av våpenet når vedkommende var gitt melding om tilbakekall av våpenkortet. Det kan oppstå situasjoner der det allerede under forberedelsen av en forvaltningssak framstår som klart at vedkommende ikke lenger fyller vilkårene til edruelighet, pålitelighet eller skikkethet. Politiet kan i slike tilfelle gi pålegg om midlertidig innlevering av våpnene samtidig med at det gis forhåndsvarsel om tilbakekall, selv om vilkårene for straffeprosessuelt beslag eller overtakelse ut fra rene nødrettsbetraktninger ikke er til stede. Denne bestemmelsen vil i første rekke få betydning i situasjoner hvor politiet og omgivelsene føler uro over at vedkommende fortsatt disponerer skytevåpen, uten at man kan si at det foreligger en konkret fare for at våpnene vil bli benyttet til en straffbar handling.