Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:431 (2002-2003)
Innlevert: 27.03.2003
Sendt: 28.03.2003
Besvart: 04.04.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge oppslag i Stavanger Aftenblad 22. mars er det en dramatisk vekst i CO2-utslipp i Norge. Ifølge Regjeringens overambisiøse klimapolitikk medfører dette at utslippsreduksjonene i Norge må bli enda større.
Hvordan vil utslippsreduksjonene/tiltakskostnadene påvirkes ved realisering av dagens tre konsesjoner for gasskraftverk, og har Regjeringen tak for hvor høye tiltakskostnader som kan påføres norsk industri?

Begrunnelse

Norsk industri står overfor store utfordringer. Stortingsflertallet har gitt klare signaler om at de ønsker en aggressiv klimapolitikk, med særnorsk kvotehandel, og hvor betydelige reduksjoner av CO2-utslipp foretas innenlands. En nylig offentliggjort SINTEF-rapport tilsier at tiltakskostnadene vil bli høyere enn tidligere anslått. Nå kommer som nevnt statistikk som viser at utslippene også er høyere enn antatt. Dette vil påvirke tiltakskostnadene i ytterligere negativ retning for norsk industri. Det er videre behov for en avklaring om hvordan bygging av konvensjonelle gasskraftverk vil påvirke CO2-regnskapet. CO2-utslipp fra slike kraftverk i Norge ville forverre det norske CO2-regnskapet, selv om det trolig vil ha relativt positive utslippseffekter globalt sett. Stortingsflertallet har lagt til grunn at norske gasskraftverk skal ha samme rammebetingelser som i Europa. Likevel stilles det krav om CO2-håndtering for nye konsesjoner. Enkelte partier krever også at bygging av konvensjonelle gasskraftverk ikke skal medføre økning i nettoutslipp av CO2 i Norge. Dermed gis det ikke økte kvoter ved opprettelse av ny industri. Flertallmerknader i klimainnstillingen forutsetter at norske utslippsreduksjoner ikke skal foretas ved at norsk industri flytter utenlands.
Parallelt bør dette også innebære at flytting av utenlandsk industri/nyopprettelser ikke skal la være å etablere seg i Norge fordi de ikke får nye kvoter. Ved bygging av nytt gasskraftverk, vil alternativet være et geografisk valg, og således bør ikke et nytt gasskraftanlegg i Norge tvinges til å flytte utenlands pga. kvoteregimet.
Bellona mener tallene er dramatiske for Norges internasjonale miljøtroverdighet, og svært dramatisk for Norges sjanser til å oppfylle forpliktelsene i Kyoto-avtalen. De krever derfor tiltak, og mener oljeselskapene i dag slipper for lett unna alle utslippene av klimagasser.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen er at klimagassutslippene i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Overholdelse av denne forpliktelsen er en hjørnestein i Regjeringens klimapolitikk, som representanten Hagesæter kaller "overambisiøs". For å vurdere hvordan Norge ligger an i forhold til denne forpliktelsen, bør en se på den faktiske utslippsutviklingen siden 1990. Nye, foreløpige tall for 2002 som ble lagt fram 1. april, viser at de norske klimagassutslippene gikk ned med 2,5 pst. fra 2001 til 2002. Utslippene i 2002 var dermed ca. 5 pst. over 1990-nivået. Disse tallene viser at Norge ligger godt an i forhold til framskrivningene som lå til grunn for både Stoltenberg-regjeringens klimamelding (St.meld. nr. 54 (2000-2001) og denne Regjeringens tilleggsmelding (St.meld. nr. 15 (2001-2002). Det vil derfor ikke bli nødvendig med større utslippsreduksjoner enn tidligere antatt for å overholde den norske forpliktelsen etter Kyoto-protokollen. Jeg viser også til at forpliktelsen er basert på at gjennomføringen av nasjonale tiltak kan suppleres med bruk av de fleksible mekanismene under Kyoto-protokollen.

Påstanden i Stavanger Aftenblad 22. mars om at klimagassutslippene økte med nær 20 pst. i perioden 1991-2000 er feilaktig og bygger på en misforståelse. Årsaken er sannsynligvis at de har summert kommunefordelt utslippstatistikk for de 3 klimagassene karbondioksid (CO2), metan (NH4) og lystgass (N2O). Veksten i Norges utslipp av disse tre gassene var sterkere enn veksten i de samlede klimagassutslippene fra 1991 til 2000, fordi utslippene av de tre øvrige klimagassene gikk ned i samme tidsrom.

Basisalternativet for framskrivningene av norske klimagassutslipp til 2010, som lå til grunn for både klimameldingen og tilleggsmeldingen (den såkalte referansebanen uten klimaavtale og nye tiltak), inkluderer utslipp fra gasskraft på 2,1 mill. tonn CO2, svarende omtrent til enten de planlagte verkene på Kårstø og Kollsnes, eller det planlagte verket på Skogn. Det ble imidlertid også synliggjort et alternativ som inkluderer utslipp fra alle de tre gasskraftverkene som har fått konsesjon. Utslipp fra gasskraftverk vil derfor ikke innebære noe uforutsett i forhold til å overholde Norges forpliktelse under Kyoto-protokollen.

Før de tre gasskraftverkene fikk konsesjon, vedtok Stortinget at de skulle ha samme rammebetingelser som tilsvarende anlegg i andre europeiske land. Dette vedtaket ligger fast og ble avklart mellom regjeringspartiene i Sem-erklæringen. Det skal ikke stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land.

Stortinget har sluttet seg til at det skal innføres et nasjonalt kvotesystem allerede fra 2005. Regjeringen viser i meldingen til at den vil utforme det tidlige kvotesystemet slik at virksomheter som er lønnsomme med en internasjonal kvotepris i Kyoto-perioden (fra 2008) ikke blir nedlagt eller flyttet utenlands pga. særlig høye klimakostnader i Norge før 2008. Som varslet i tilleggsmeldingen om norsk klimapolitikk vil Regjeringen videre "komme tilbake til omfanget og øvrig innretning av det norske kvotesystemet" i lys av det som skjer i EU. Regjeringen legger på denne bakgrunn, og i tråd med tilleggsmeldingen, opp til å etablere rammebetingelser som totalt sett er skånsomt utformet med tanke på prosessindustrien.