Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:457 (2002-2003)
Innlevert: 02.04.2003
Sendt: 03.04.2003
Besvart: 10.04.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre Drammens innbyggere en miljøvennlig løsning på byens trafikkproblemer i forbindelse med E18 gjennom byen, herunder vil statsråden hindre fylkesmannens vedtak om å omgjøre Drammen kommunes nei til byggetillatelse for utvidet motorveibru?

Begrunnelse

Det vises til brev fra Drammen kommune til statsråden av 13. mars 2003 der ordføreren i Drammen informerer statsråden om at formannskapet har fattet et nytt vedtak om å ikke ta klage fra Statens vegvesen over avslag på søknad om rammetillatelse for oppføring av ny motorveibru (E18) til følge. Det siste vedtaket ble fattet bl.a. på grunnlag av en betenkning fra advokatfirmaet Hjort ved Sveinung O. Flaaten, som konkluderer meget klart med at reguleringsplanen for 1972 ikke gir tilstrekkelig hjemmel i seg selv for igangsettelse av bruutvidelser. Det synes klart at den aktuelle utvidelsen må konsekvensutredes før tillatelse gis. Denne betenkningen støttes også av dr. juris Carl August Fleischer og dr. juris Daniel Rokstad som tidligere har foretatt vurderinger av saken.
I Drammenssamfunnet er det et betydelig ønske om å løse problemene med E18, men det er også et stort ønske om at dette skal gjøres i form av en tunnelløsning under elven. Dette vil være vesentlig mer miljøvennlig for byen. Jeg vil anta at miljøvernministeren vil se det som viktig å fokusere på de mest miljøvennlige løsninger for byen.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: E18 har i dag to kjørefelt gjennom Drammen sentrum. Både mot nordøst (Lier) og mot sør (Eik-Vestfold grense) er E18 utbygd som firefelts veg. Etter at krysset med ny E134 mellom Drammen og Mjøndalen ble åpnet for trafikk høsten 2001, har årsdøgntrafikken over motorvegbrua økt. Brua har blitt en alvorlig flaskehals, og det blir overført trafikk til det lokale vegnettet i Drammen.
Prosjektet omfatter utvidelse av E18 fra to til fire felt over Drammenselva. En firefelts bru vil redusere køene, og bidra til å redusere gjennomgangstrafikken på det lokale vegnettet i Drammen. Dette vil føre til reduserte støy- og luftforurensningsproblemer. Videre kan vegstandarden på gatenettet i Drammen sentrum tilpasses lokaltrafikken, noe som vil bidra til å bedre ulykkessituasjonen.
I august 2000 ble avtale inngått mellom Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune og Statens vegvesen Buskerud om videreføring av Vegpakke Drammen (revidert vegpakkeavtale). Det ligger som en forutsetning for avtalen at staten har bestemt at E18 over Drammenselva skjer ved en utvidelse av eksisterende bru eller bygging av ny tofelts bru.
På bakgrunn av at E18 gjennom Drammen i dag er en alvorlig flaskehals med de negative konsekvenser det medfører, er det av overordnet nasjonal interesse å få gjennomført utbyggingen til en firefelts veg snarest mulig. E18 mellom Oslo og Kristiansand er en av landets viktigste stamvegruter. Det er satt av 60 mill. kr til prosjektet i 2003, og det er lagt til grunn anleggstart i løpet av denne våren. Prosjektet er forventet åpnet for trafikk i 2006.
Som det går fram av mitt brev til ordføreren, er det riktig at det skal gjennomføres konsekvensutredning før det gis tillatelse eller fattes planvedtak for tiltak som omfattes av KU-bestemmelsene, jf. plan- og bygningsloven § 33-7. Imidlertid går det fram av forarbeidene til bestemmelsene at det med "tillatelse eller planvedtak" menes tillatelse etter særlover eller planvedtak etter plan- og bygningsloven, jf. omtalen av § 33-6 i Ot.prp. nr. 24 (1994-95).
For vegtiltak er det i tillegg forutsatt at utredningsplikten er knyttet til første planvedtaket etter plan- og bygningsloven hvor det blir tatt beslutning om valg av trasé eller korridor, jf. rundskriv om konsekvensutredninger T-2/2000. Utvidelse av E18 over Drammenselva har derfor fått slik tillatelse konsekvensutredningen skal ligge til grunn for gjennom reguleringsplanen av 1972. Tillatelsen ble gitt før regelverket om konsekvensutredninger trådte i kraft, og tiltaket omfattes derfor ikke av utredningsplikten. At tiltaket er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven § 93 påvirker ikke denne konklusjonen.
Jeg vil for øvrig påpeke at jeg har fått opplyst at Statens vegvesen har gjennomført et omfattende utrednings- og planarbeid for å sikre at prosjektet tilfredsstiller dagens krav til arealdisponering, miljø og estetikk, samtidig som det kan gjennomføres innenfor rammene av den godkjente reguleringsplanen. På bakgrunn av dette arbeidet er brukonseptet endret. Tidligere var det lagt til grunn bygging av ei parallell bru, identisk med den gamle. For å unngå at brua blir en visuell barriere i bybildet, legges det nå opp til å skifte ut brupilarene i eksisterende bru. Videre legges det opp til å kle inn de to bruene, slik at de vil framstå som en bru.
Jeg ser derfor ikke at det er grunnlag for gripe inn overfor fylkesmannens vedtak i klagesaken av 31. mars 2003, der Statens vegvesen er gitt medhold og dermed gis rammetillatelse i henhold til plan- og bygningsloven § 93.