Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:462 (2002-2003)
Innlevert: 03.04.2003
Sendt: 04.04.2003
Besvart: 11.04.2003 av landbruksminister Lars Sponheim

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Ser landbruksministeren det uheldige i at husdyrbeite i utmarka i dag går tilbake delvis som en følge av at det øyensynlig ikke gjelder en allmenn beiterett i utmark, og vil han i tilfelle ta initiativ for å få utredet mulige positive og negative sider ved en lovendring som kan sikre en allmenn beiterett i utmark?

Begrunnelse

I medhold av jordskifteloven blir det behandlet saker om én eller flere bønder har beiterett i utmark tilhørende andre bruk i samme bygd. Jeg er blitt kjent med saker som er svært langvarige, de går gjerne over flere år. Som eksempel kan jeg nevne en sak på Ringerike (sak: 31/1999-6.00), ført for Nedre Buskerud jordskifterett, der den aktuelle husdyrbonden tapte der han hevdet slik beiterett, og som en følge av dette måtte betale saksomkostninger på over 100 000 kr.
I et tilfelle på Sunnmøre førte hanndyrloven til at ny type beitebruk med en hel flokk, inkludert okse, ikke var mulig å drive fordi det kom i konflikt med andre bønder.
Slike saker reiser etter min mening en rekke prinsipielle spørsmål. Det helt grunnleggende er etter min mening om det er fornuftig nasjonal politikk at slike spørsmål skal bli behandlet som kostbare enkeltsaker, der både de involverte og samfunnet bruker store økonomiske ressurser på å avklare forhold som på mange måter er av mer nasjonal og prinsipiell politisk art.
Etter min mening er det mange grunner for å hevde at det burde gjelde en allmenn beiterett for husdyr i Norges utmark. Slik ville vi kunne bidra til at beiteressursene i utmarka ble utnyttet til matproduksjon og samtidig støtte aktivitet som kan bidra til at kulturlandskapet i utmarka ikke gror igjen. Slik situasjonen er i dag, vil mange husdyrbønder bli tvunget til å gi opp utmarksbeite når en risikerer langvarige og kostbare rettssaker for å avklare beitespørsmål.
Saken handler med andre ord om og hvordan vi ønsker å forvalte beiteressursene i utmarka som en felles nasjonal naturressurs.
Jeg har for øvrig inntrykk av at det særlig er på Østlandet det nå blir ført slike saker. Som en følge av kanaliseringspolitikken i landbruket, er det nå få husdyrbruk igjen her, og desto viktigere er det at de som er igjen ikke blir hindret av kostbare og opprivende rettssaker mot andre bønder i samme bygd.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Beiterett i utmark er i dag et privatrettslig spørsmål. Det innebærer at husdyrinnehaveren må ha avtalerettslig, sedvanerettslig eller annet grunnlag for å slippe beitedyr i fremmed (ikke egen) utmark. Husdyrinnehaveren "skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera," jf. beiteloven § 6.

En endring av dagens regler til allmenn beiterett i utmark ville innebære et betydelig innhugg i den private eiendomsretten. En slik ordning ville overfor mange grunneiere måtte anses som en ekspropriasjonslignende situasjon. Dette både fordi grunneierne og rettighetshaverne ikke fullt ut ville kunne utnytte de beiteressursene de har i dag, og fordi det i mange tilfeller måtte anses påregnelig med konflikter i forhold til annen utnyttelse av egen utmark (f.eks. utnyttelse av jaktrett i beitesesongen).

Det skal ellers bemerkes at det ved et par anledninger har vært foreslått å lovfeste såkalt "streifbeiterett" i Norge, jf. bl.a. NOU 1980:49 "Revisjon av gjerde- og beitelovgjevinga" side 54, og rapporten "Framlegg til justeringer i gjeldende gjerde- og beitelovgivning", avgitt til Landbruksdepartementet i november 1987. Streifbeiterett vil være en rett til å slippe beitedyr i utmark uten at innehaveren har noen vokteplikt i løpet av beitesesongen. Forslagene har imidlertid ikke vært gjennomført. En vesentlig grunn til dette er nok først og fremst stor skepsis fra høringsinstansene, bl.a. uttalte Skogeierforbundet seg særlig negativt.

Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at det selv med en slik streifbeiterett vil oppstå rettstvister i tilknytning til beiterett i utmark. En lovendring i denne retning vil derfor trolig ikke redusere antallet rettstvister.