Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:476 (2002-2003)
Innlevert: 09.04.2003
Sendt: 10.04.2003
Besvart: 25.04.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Den 12. desember 2002 ble det avsagt en dom i EF-domstolen der skattyter, som arbeidet i flere EU land, ble innrømmet fullt fradrag i hjemlandet for betalt underholdsbidrag. Grunnlaget for denne saken var at hjemlandet Nederland ikke hadde innrømmet han fradrag for den delen av underholdsbidraget som i praksis ble allokert til utenlandslønnen.
Hvilke konsekvenser mener finansministeren at denne dommen må få når det gjelder beskatningen av norske skattytere som arbeider midlertidig i utlandet?

Begrunnelse

Konkret gjelder saken en person som var hjemmehørende i Nederland, men som arbeidet i ulike EU-land. I sin selvangivelse til Nederland måtte han innta lønnsinntekten opptjent i de andre EU-landene, og Nederland beregnet skatten på utenlandslønnen ved bruk av en metode som gav noenlunde tilsvarende resultater som vår alternative fordelingsmetode. Skattyter betalte underholdsbidrag som han ikke fikk fradrag for ved beskatningen i de andre EU-landene. I Nederland fikk han bare fradrag for en del av bidraget, dette som følge av en tilsvarende metode som vår alternative fordelingsmetode.
Domstolen begrunner sin dom med at dersom ikke Nederland innrømmet han fradrag for hele underholdsbidraget, ville det være i strid med EU-traktatens regler om fri bevegelse av arbeidskraft.
Denne begrunnelsen gjør det nærliggende å anta at resultatet ville vært det samme også dersom den omtvistede fradragspost var f.eks. gjeldsrenter.
Det synes derfor åpenbart at denne dommen må få konsekvenser i forhold til praktiseringen av den norske "ettårsregelen".

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Dommen gjelder konkret et tilfelle der en person som var bosatt i Nederland oppholdt seg midlertidig i flere andre EU-land og ble begrenset skattepliktig i disse landene for arbeidsinntekt opptjent under arbeidsopphold der. Som begrenset skattepliktig i disse landene hadde han ikke fått personfradrag og fradrag for betalt underholdsbidrag der. Ved beskatningen i Nederland ble det ikke gitt fradrag for den delen av underholdsbidraget som etter nederlandske skatteregler ble allokert til utenlandsinntekten. Det samme gjaldt for andre fradragsberettigede utgifter som knyttet seg til hans personlige og familiemessige forhold. Dommen inneholder imidlertid flere begrensninger.
Ved anvendelsen av den norske "ettårsreglen" som gjelder for norske arbeidstakere med midlertidig arbeidsopphold i utlandet, kreves det at vedkommende har et sammenhengende arbeidsopphold utenfor Norge i minst ett år. Hvis vedkommende oppholder seg mer en seks måneder i et eller flere land, vil han regelmessig bli å anse som skattemessig bosatt og fullt skattepliktig der. Som fullt skattepliktig vil vedkommende ha krav på samme fradrag som andre bosatte. Avgjørelsen vil derfor bare kunne overføres direkte på tilfeller hvor vedkommende har sammenhengende arbeidsopphold utenfor Norge, men med så kortvarig arbeidsopphold i et eller flere EU/EØS-land at han ikke blir å anse som bosatt der og av den grunn ikke har tilkommet noen slike personlige fradrag som dommen omfatter. Det er også en forutsetning at arbeidsforholdet i vedkommende land er av en slik karakter at Norge i henhold til en skatteavtale ikke har eksklusiv beskatningsrett.
Departementet vil studere dommen nøye med sikte på å vurdere i hvilken utstrekning den har virkninger som tilsier en fornyet vurdering av sider ved den gjeldende norske "ettårsregelen". I denne forbindelse vil det også bli vurdert om fradrag for gjeldsrenter er et fradrag av slik personlig og familiemessig karakter som dommen gjaldt.