Skriftlig spørsmål fra Sigrun Eng (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:491 (2002-2003)
Innlevert: 11.04.2003
Sendt: 14.04.2003
Besvart: 25.04.2003 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Sigrun Eng (A)

Spørsmål

Sigrun Eng (A): I veinormalen blir det stilt krav til hvordan veiene skal vedlikeholdes og hva som er maksimale avvik i forhold til normalen. Buskerud og Telemark fylke har på veidekke fått dispensasjon fra veinormen. Dette har ført til at veiene i disse fylkene bl.a. har store slitasjespor med fare for vannplaning og ustabilitet.
Føler statsråden seg komfortabel med denne situasjonen, og hva vil hun i så fall gjøre?

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Vegnormalene inneholder en rekke tekniske krav og retningslinjer for planlegging, prosjektering og bygging av nye veger. Vegnormalene inneholder ikke krav til hvordan eksisterende veger skal driftes og vedlikeholdes. Dette omtales bl.a. i en egen håndbok nr. 111 "Standard for drift og vedlikehold" som beskriver hvordan eksisterende riksveger skal driftes og vedlikeholdes. I forhold til både drift og vedlikehold beskriver håndboka funksjonskrav og konkretiserer nivået for innsatsen gjennom krav til tilstand og/eller krav til tiltak. Håndboka inneholder også retningslinjer til sporutviklingen.

Gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan settes det bl.a. opp målsettinger for en rekke områder innenfor drift og vedlikehold for den kommende fireårsperiode. Dette ble også gjort for inneværende planperiode. Utviklingen i spordybder er ett av de områdene som det er satt opp målsettinger for. Målene settes fylkesvis og er bl.a. basert på visse økonomiske og trafikkmessige forutsetninger. Det mest aktuelle tiltaket for å sikre en uønsket sporutvikling er reasfaltering. Beløpet til reasfaltering vil kunne variere noe fra år til år, bl.a. avhengig av antall og type uforutsette hendelser og unormale klimatiske forhold.

Det er riktig at noen fylker ikke har nådd alle målsettingene i forhold til spordybder. Det kan være flere årsaker til dette. Blant annet skyldes det at noen vegstrekninger har hatt en høyere trafikkvekst enn forutsatt, og at kostnadene til vinterdrift har vært særlig store de siste årene i noen fylker. Fylkene Telemark og Buskerud er blant de fylkene som så langt i planperioden ikke har oppnådd alle målsettingene i forhold til spordybder. Telemark har i mange år hatt et dårlig vegnett i forhold til spor og jevnhet, noe som særlig skyldes dårlige grunnforhold. Dette er også tatt spesielt opp i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal transportplan for inneværende planperiode. I forbindelse med fordeling av midler på drifts- og vedlikeholdsposten (post 23) i 2002, tildelte Vegdirektoratet et spesielt bidrag til dekkelegging på 8 mill. kr til Telemark. I forbindelse med fordeling av midler i 2003 har Vegdirektoratet, som en del av de generelle tildelinger, øremerket 5 mill. kr til hvert av de to fylkene til reasfaltering.

Jeg er svært opptatt av trafikksikkerhet, og ser det som viktig i denne sammenhengen også å vektlegge tiltak av drifts- og vedlikeholdsmessig karakter. Det har skjedd en vridning de siste årene i retning av økt satsing på drift og vedlikehold, framfor investeringer. Gjennom den nye organiseringen av Statens vegvesen vil det også bli bedre muligheter for prioriteringer til drift og vedlikehold på de verste strekningene over fylkesgrensene. I henhold til intensjonen ved omorganiseringen vil det på sikt bli mer penger til drift/vedlikehold, jf. at effektivisering innebærer mer penger til veg. Dette vil kunne bedre situasjonen også for sporutviklingen. Dersom det oppstår en utvikling av spordybder som vil kunne medføre en risiko i forhold til trafikksikkerhet, vil vi måtte sette inn nødvendige tiltak for å hindre dette. Aktuelle tiltak kan være senking av fartsgrenser og økt politiovervåking på de mest utsatte strekningene.