Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:504 (2002-2003)
Innlevert: 28.04.2003
Sendt: 28.04.2003
Besvart: 09.05.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Regjeringen foreslår utflytting av statlige arbeidsplasser, men nedlegging og flytting av statlige arbeidsplasser i distriktene som en følge av regionalisering, nevnes ikke. Kongsvinger har, som eksempel, mistet kompetansearbeidsplasser i Forsvaret, politiet og Sivilforsvaret. Nå foreligger en utredning om Tollvesenet som ytterligere regionaliserer, helt uavhengig av lokalisering av kompetanse, trafikken og hvor oppgaven er.
Har statsråden oversikt over helheten og konkrete tall for flytting av statlig virksomhet?

Begrunnelse

Det er behov for å ta i bruk og bygge opp kompetanse over hele landet. Hvordan offentlig virksomhet er lokalisert og organisert er en viktig faktor i å oppnå en slik ressursutnytting og sikre utvikling flere steder enn i sentrum.
I saken om utflytting av statlige tilsyn argumenterer Regjeringen sterkt for at virksomhet kan ligge utenom de størst sentrene og at kompetansemiljøer skal styrkes og tas vare på. Når statens virksomhet omorganiseres eller når staten regionaliserer statlig virksomhet i landet ellers, legges det ikke vekt på de samme hensyn. Det er vanskelig å se noen konsekvent holdning til disse spørsmål fra Regjeringens side, og det foreligger heller ingen helhetlig vurdering av hvordan staten ved sin virksomhet skal bidra til å sikre at kompetanse og fagmiljøer styrkes og bygges opp der de faktisk er i dag. I stedet legges det ensidig vekt på fordelen ved å samle mest mulig på sentrale steder, uavhengig av hvor kompetansen er bygget opp og lokalisert.
Tollvesenet kan brukes som eksempel.
Det legges opp til å redusere tollstedet i Kongsvinger, som er den nest største grenseovergangen, til kun én ekspedisjon og ett kontrollsted. Der kompetansen, trafikken og der grensen mot Sverige faktisk befinner seg i geografien, spiller ingen rolle. Den administrative funksjonen flyttes til Hamar, som i utgangspunktet var vurdert nedlagt.
At noen som sterkt ønsker å sentralisere og regionalisere kan se bort fra geografiske og kompetansemessige fakta, er vel ikke unikt, men Regjeringen kan ikke gjøre det. Derfor går jeg ut i fra at Regjeringen har oversikt over slike virkninger og kan begrunne de valg som tas.
Jeg ber derfor om å få Regjeringens helhetlige oversikt over virkningen for alle flytte-, omorganiserings- og regionaliseringsvedtak de siste tre år og hva som planlegges.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Etter Regjeringens syn er det avgjørende for nasjonens samlede verdiskaping og sysselsetting at ressursene i ulike deler av landet utnyttes. Det gjelder bl.a. i forhold til å bygge opp og ta i bruk den kompetanse som finnes over hele landet. En bredere geografisk fordeling av statlige oppgaver og arbeidsplasser bidrar til å styrke kompetansemiljøer lokalt og regionalt, noe som igjen legger grunnlag for vekst og sysselsetting i regionene.

I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til Regjeringens forslag om utflytting av statlige tilsyn. Jeg vil i den forbindelse påpeke at Regjeringen vil styrke den statlige tilsynsfunksjonen. Sterke statlige tilsyn krever tilgang på høyt kompetent arbeidskraft, nærhet til relevante fagmiljøer og et arbeidsmarked av en viss størrelse. Det var derfor først og fremst større byer og regionssentra som ble vurdert som aktuelle lokaliseringsalternativ for tilsynene. Regjeringen legger vekt på å kunne bygge opp sterke alternativ til Oslo-regionen. I vurderingen av lokaliseringsalternativer for de enkelte tilsyn ble det lagt stor vekt på de kompetansemessige fortrinn de ulike regionssentra besitter.

Så til representantens spørsmål om Regjeringen har oversikt over helheten mht. flytting og omorganisering av statlig virksomhet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fått kartlagt organiseringen av regional stat i Statskonsults rapport 2002:18 Inndeling av regional stat. Rapporten gir et detaljert bilde av den organisatoriske inndelingen av regional statsforvaltning. Rapporten tar også for seg hvilke begrunnelser som ligger bak den inndelingen som er valgt, samt vurderinger av hvor hensiktsmessig den er.

Jeg er også kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet har iverksatt et prosjekt, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, som har som formål å få en oversikt over statlige, fylkeskommunale, kommunale og private arbeidsplasser og utviklingen av disse i og mellom disse sektorene. Dette er et prosjekt som tar utgangspunkt i endringer på kommunenivå, og som dermed vil fange opp endringer i sysselsettingen innenfor statlig sektor. Prosjektet vil, så langt det er mulig, forsøke å fange opp endringer innenfor de ulike statlige etatene. Første del av prosjektet er ventet avsluttet i løpet av august 2003, og en vil da kunne dokumentere utviklingen på kommunenivå etter 1998. En vil deretter se på mulighetene for å kunne dokumentere utviklingen også i et lengre tidsperspektiv.

En hovedlinje i Regjeringens moderniseringsarbeid er desentralisering og delegering av ansvar og myndighet. Dette betyr at statlige etater har et ansvar for å legge mest mulig av virksomheten til ytre organer. Delegering innebærer derfor at de enkelte virksomheter skal stå relativt fritt til å velge organisatoriske løsninger for en effektiv og brukerrettet drift, uten unødvendig sentral styring. Samtidig har beslutninger om flytting og omorganiseringer av statlig virksomheter konsekvenser, ikke bare for etaten selv, men også for samfunnet rundt. Det er derfor viktig at det i forbindelse med statlige omorganiseringer eller flyttinger også tas hensyn til konsekvensene for berørte kommuner, næringsliv, innbyggere og samarbeidende etater.

Når det gjelder representantens henvisning til organiseringen av toll- og avgiftetatens ytre forvaltning, kan jeg opplyse at Stortinget vil bli orientert om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003.