Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:538 (2002-2003)
Innlevert: 08.05.2003
Sendt: 09.05.2003
Besvart: 19.05.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Et såkalt kurantprosjekt for utbygging på Høgskolen i Gjøvik er klar for anbudsutlysing. UFD har gitt uttrykk for at prosjektet nå bør videreføres. Her er investeringsramme avklart og finansiering ved husleie på plass. Likevel er ikke Statsbygg villig til å gi høgskolen midler og den servicen de har krav på.
Mener statsråden at dette er en holdbar situasjon, og hva vil statsråden gjøre for å effektivisere rutinene ved nybygging og renovering?

Begrunnelse

Siden 1998 har det vært arbeidet med planer om å få til et representativt og funksjonelt sentralbygg for høgskolen. Etter fem års planlegging foreligger det endelig et byggeprogram. Investeringsrammen på inntil 50 mill. kr er avklart, og finansiering av husleie for det nye sentralbygget er på plass. UFD har klart gitt uttrykk for at prosjektet nå bør videreføres. Byggeprosjektet er et såkalt kurantprosjekt.
Statsbygg har imidlertid anført at det pr. i dag ikke finnes ledige midler til byggfinansiering av alle kurantprosjekter og viser til innstramminger i årets statsbudsjett. Prosjektet ved HiG er ikke prioritert. Dette skaper en svært uheldig situasjon.
Likviditetsbehovet for byggesaken i år er beskjeden, ca. 1,5 mill. kr. Statsbygg har ikke sett seg i stand til å finansiere dette. Høgskolen har derfor påtatt seg, med godkjenning fra UFD, å forskuttere disse utgiftene for 2003 slik at det nå kan foretas anbudsutlysing. Statsbygg stiller følgende betingelser (sitert fra møtereferat 8. april 2003):

- HiG må bære all risiko for nedlagt kapital dersom prosjektet ikke videreføres etter anbudskonkurransen.
- HiG vil ikke få refundert nedlagt kapital dersom prosjektet ikke blir prioritert av Statsbygg neste år.
- Prosjektet vil ikke bli gitt høyere prioritet neste år som følge av at HiG forfinansierer anbudskonkurransen. Samtidig presiseres det at Statsbygg på linje med HiG ønsker en videreføring.
- Det må settes opp en skriftlig avtale hvor disse vilkår er nedfelt.

Sjøl om prosjektet nå kan lyses ut på anbud, vil det ut i fra ovennevnte fortsatt være tvil om prosjektets videre framdrift. En kan risikere at det blir stopp i prosjektet etter at anbud er antatt, ca. 1. november 2003, til et tidspunkt på vårparten 2004 (april?) før Statsbygg beslutter om de har likviditet til å prioritere byggeprosjektet videre, i verste fall kan det bli helt stopp i 2004.
Flere høgskoler, bl.a. Gjøvik, leier en vesentlig del av bygningsmassen hos Statsbygg. HiGs leieforhold utløper 30. juni 2009, og vi kan i leieperioden si opp inntil 25 pst. av leiearealet. I denne saken er det ingen løsning å gå til en kommunal eller privat utbygger. Et sentralbygg må ligge tett opp til de øvrige bygg på campus og kun Statsbygg får lov til å bygge på Statsbyggs eiendom. HiG er derved prisgitt hvorledes Statsbygg opptrer.
HiG mener at denne saken burde være klar. Investeringsramme er avklart, byggeprogram foreligger, framtidig husleie er finansiert, og fagdepartementet, UFD, går inn for prosjektet. Prosjektet vil nå bli lyst ut på anbud. Det er viktig at all mulig tvil fjernes om at dette kurantprosjektet kan bli ytterligere forsinket eller risikere å bli stoppet på et senere tidspunkt fordi Statsbygg mangler likviditet til å finansiere prosjektet i byggeperioden.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Statsbygg har, innenfor visse rammer, fullmakt til å starte byggeprosjekter under denne såkalte kurantordningen, hvor leietaker har husleiemidler til disposisjon. Det fastsettes en øvre, samlet ramme for prosjektene som Statsbygg har fullmakt til å starte. På bakgrunn av Regjeringens ønske om å føre en stram økonomisk politikk er budsjettrammene for i år stramme, noe som innebærer at Statsbygg vil måtte prioritere prosjektet på Høgskolen i Gjøvik.

Som et ledd i moderniseringsprogrammet, har jeg imidlertid startet arbeidet med å gjennomgå og modernisere statens bygge- og eiendomsvirksomhet i sivil sektor, herunder Statsbyggs rammebetingelser. Hensikten med dette arbeidet er bl.a. å skape bedre forutsetninger for å kunne ivareta brukernes behov.