Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:552 (2002-2003)
Innlevert: 14.05.2003
Sendt: 14.05.2003
Besvart: 19.05.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Nødetatene har et radiosamband som det tidligere har vært ulovlig å avlytte. Siden EØS-regelverket ikke hjemler et slikt forbud, har Statens teleforvaltningsråd nå åpnet for lovlig avlytting av nødetatenes samband.
I hvilken grad vurderer justisministeren dette som problematisk i forhold til bl.a. kriminalbekjempelse og personvern, og hvor raskt vil Regjeringen sørge for at nødetatene kan få et avlyttingssikkert radiosamband?

Begrunnelse

Nødetatene; politi, brann og ambulanse, utfører livreddende arbeid i ekstreme og pressede situasjoner. Disse etatene avhenger av kommunikasjon på radiosamband, som til tider er svært utilfredsstillende grunnet dårlig utstyr og dårlig dekningsgrad i ulike deler av landet.
Et annet stort problem er at alle de tre etatene opererer på åpen linje. Det vil si at personellet i enhver situasjon må forutsette at utenforstående kan lytte på sambandet. Slikt åpent samband gir kriminelle et forsprang gjennom at politiets samband kan avlyttes. Kriminelle og andre nysgjerrige har nå muligheten til å inneha såkalte "politiskannere". Resultatet er at politiet kan miste spor og i verste fall avgi informasjon som kan sette liv i fare.
Personvernet er en annen alvorlig bekymring. Via helsevesenets sambandsbruk kan klienter få spredt detaljert informasjon om sykdom, sosiale og familiære forhold.
Myndighetenes utgangspunkt har tidligere vært at avlytting av nødetatenes radiosamband er ulovlig. I august 2002 fattet imidlertid Statens teleforvaltningsråd et vedtak som sier at Post- og teletilsynet ikke har tilstrekkelig hjemmel i EØS-reglene til å kreve at slik tillatelse skal foreligge. Derfor har Post- og teletilsynet nå endret praksis, og krever ikke lenger at det skal foreligge tillatelse for bruk av bl.a. politiradioer og politiskannere.
Vedtaket hadde tilbakevirkende kraft fra 1. juli 2000. Etter denne datoen har derfor alle typer radiomottakere kunnet omsettes, eies og brukes dersom de tilfredsstiller kravene i Forskrift 20. juni nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr, samt at de er korrekt merket. Mens politiet tidligere beslagla avlyttingsutstyr som de kom over, må dette nå leveres tilbake.
For de ansatte i nødetatene er det en tilleggsbelastning til det daglige arbeidet at de må kommunisere på et samband de vet kan være avlyttet. Det stilles forventninger til dem om at de utøver hensyn til personvernet, men i gitte situasjoner kan dette hensynet komme i konflikt med både oppdraget som skal utføres og hensynet til egen sikkerhet.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Avlytting av nødetatenes samband svekker etatenes evne til å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det operative personellet må hele tiden ha i tankene at de blir avlyttet. Dette fører til at viktig informasjon som f.eks. er av betydning for å forebygge kriminalitet ikke kan formidles over radiosambandet. At det nå er lovlig å avlytte nødetatenes samband, vil ytterligere svekke etatenes evne til å løse samfunnsviktige oppgaver.
Justisdepartementet har i samarbeid med nødetatene arbeidet i lengre tid får og fremskaffe et nytt, felles og avlyttingssikkert samband. Teknologiske løsninger finnes og er tatt i bruk i flere land. En aktuell løsning er også tatt i bruk i et pilotprosjekt for nødetatene i Trondheim med meget gode erfaringer. Stortinget vil bli orientert om status for arbeidet i St.prp. nr. 1 for 2004.