Skriftlig spørsmål fra Asmund Kristoffersen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:553 (2002-2003)
Innlevert: 14.05.2003
Sendt: 14.05.2003
Besvart: 19.05.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Asmund Kristoffersen (A)

Spørsmål

Asmund Kristoffersen (A): Det har vært usikkerhet om finansieringsansvaret for behandlingshjelpemidler lå på folketrygden eller de regionale helseforetakene. Etter vedtaket i budsjettet for 2003 ble dette ansvaret lagt på helseforetakene som dermed skal ha det fulle ansvaret for disse hjelpemidlene.
På hvilken måte har helseministeren sikret seg at helseforetakene implementerer denne beslutningen i sine vurderinger av både nye og gamle behandlingshjelpemidler?

Begrunnelse

Jeg har mottatt flere henvendelser fra både pasientforeninger og firma som formidler behandlingshjelpemidler. Felles for disse er spørsmål som knytter seg til det som synes å være uklarhet i måten helseforetakene følger opp det ansvar de er pålagt. Det knytter seg også spørsmål til at en har valgt å beholde en del behandlingshjelpemidler innenfor rikstrygdeverksystemet og folketrygden, f.eks. hjelpemidler til dialysebehandling/hjemmedialyse og insulinpumper med tilhørende forbruksmateriell, mens legemidlet medisinsk oksygen og utstyr til KOLS-pasienter er overført til helseforetakene. Dette synes ikke å ha en entydig medisinsk og logisk begrunnelse. Videre er en blitt kjent med eksempler på at det synes vanskelig å få vurdert nye behandlingshjelpemidler når dette ansvaret nå ligger i det enkelte helseforetak. Et slikt eksempel er spørsmål om å få godkjent et behandlingshjelpemiddel for hjerneslagpasienter. Jeg har konkret fått innspill på et behandlingshjelpemiddel med betegnelsen "Handmaster", som etter beskrivelsen å dømme synes å være meget nyttig for mange hjerneslagpasienter.
Uten å ha noe grunnlag for å bedømme de enkelte behandlingshjelpemidlene, så reiser det seg prinsipielle og praktiske spørsmål som angår norske pasienters tilgang til den beste helsehjelp.
Det er bekymringsfullt hvis vi ikke har noe overordnet organ som bedømmer nye og aktuelle behandlingshjelpemidler med henblikk på et regionalt eller nasjonalt tilbud til norske pasienter. Spørsmålet er også om det er helseforetakene som alene foretar vurderinger om innføring og bruk av behandlingshjelpemidler generelt og vurdering av nye spesielt.
Ved siden av at dette har direkte relevans for den enkelte pasient som kunne profittere på den optimale behandling ved bruk av behandlingshjelpemidler, så skulle jeg tro at de som ønsker å introdusere nye hjelpemidler i norsk helsevesen, også har behov for full klarhet i søknads- og behandlingsprosedyrer.
Jeg mener at det på bakgrunn av konkrete innspill og henvendelser er nødvendig med en klargjøring av de ovennevnte problemstillinger.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det viser seg dessverre å ha vært noe usikkerhet omkring selve prosessen med overføringen av behandlingshjelpemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Overføringen er imidlertid gjort for å få et bedre og mer helhetlig system for det samlede ansvaret av behandlingshjelpemidler, som benyttes i tilknytting til den medisinske behandlingen av pasienter.
Fram til og med 2002 var ansvaret for behandlingshjelpemidler delt mellom folketrygden, spesialisthelsetjenesten og kommunene. Dette var en ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåer som var tilfeldig og historisk betinget, og dette oppdelte finansieringsansvaret skapte gråsoner, som var ugunstig og til dels problematisk for pasientene. Ved ikrafttredelse av sykehusreformen fulgte det delansvaret som fylkeskommunene hadde hatt for behandlingshjelpemidler, med over til de regionale helseforetakene. Helsedepartementet foretok i 2002 derfor en rydding med sikte på en helhetlig, samlet plassering av ansvar i forhold til de behandlingshjelpemidlene som brukes ved medisinsk behandling. Dette samlede ansvaret for formidling og finansiering for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell ble overført til de regionale helseforetak fra og med 1. januar 2003.
Fra 1. januar 2003 må vedtak i disse sakene fattes etter spesialisthelsetjenesteloven og ikke etter folketrygdloven. Hjelpemiddelsentralen/trygdekontoret kan derfor ikke gripe inn i selve vedtaksprosessen. Rikstrygdeverket anbefalte at helseforetakene benytter de forskrifter/rundskriv som er utarbeidet som mal for vedtaksbehandlingen i helseforetakene inntil de regionale helseforetak har utarbeidet egne retningslinjer og prosedyrer for håndtering av disse sakene. Rikstrygdeverket sa seg villig til i en overgangsfase og på generell basis å stille med råd og veiledninger. Hjelpemiddelsentralene og trygdekontorene kan gi praktisk bistand f.eks. når det gjelder bestillinger mv. i forhold til aktuelle leverandører. Helsedepartementet har imidlertid lagt til grunn at vedtaks- og budsjettsiden fra og med 1. januar 2003 skal ivaretas av de regionale helseforetakene. Dette har skjedd med utgangspunkt i en tilpasningsperiode og med bistand fra trygdeetaten som nevnt ovenfor. Departementet har videre forutsatt at foretakene i løpet av en overgangsperiode fram til 1. april 2003 klargjorde de nødvendige forhold som måtte på plass, for å ivareta dette ansvaret fullt ut. Samtlige regionale helseforetak har for øvrig meldt tilbake til departementet at de har nødvendige system for å håndtere ansvaret for behandlingshjelpemidler er på plass.
For nye typer behandlingshjelpemidler som kommer til, må de regionale helseforetakene vurdere om det aktuelle hjelpemidlet er nødvendig for å dekke pasientens behov, eller om behovet kan dekkes på annen måte. Dersom det aktuelle hjelpemiddelet er nødvendig for den medisinske behandlingen i hjemmet, faller dette innenfor "sørge for"-ansvaret som de regionale helseforetakene har. Jeg ser det som svært viktig at disse forhold og vurderinger må gjelde parallelt for samtlige regionale helseforetak, slik at det oppnås reell nasjonal likebehandling, dvs. slik at hver enkelt pasient har de samme rettigheter uavhengig av bo- og oppholdssted.
Jeg har med dette som utgangspunkt bedt de regionale helseforetakene i fellesskap å finne fram til rutiner for hvilke behandlingshjelpemidler (med tilhørende forbruksmateriell) som til enhver tid skal være definert som nødvendig i forbindelse med medisinsk behandling. Helse Midt-Norge RHF koordinerer dette arbeidet i første fase mot de øvrige regionale helseforetak. Departementet vil følge dette videre opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene, for å sikre at det er etablert systemer som ivaretar intensjonen på en god måte.