Skriftlig spørsmål fra Asmund Kristoffersen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:586 (2002-2003)
Innlevert: 21.05.2003
Sendt: 22.05.2003
Besvart: 02.06.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Asmund Kristoffersen (A)

Spørsmål

Asmund Kristoffersen (A): Tannteknikerne fikk fra 1. januar 2001 autorisasjon som helsepersonell etter helsepersonelloven, og ble følgelig unntatt fra å betale merverdiavgift på sine tjenester fra 1. juli 2001. Men flere i bransjen tilbyr tanntekniske tjenester uten å tilfredsstille kravene til autorisasjon og merverdiavgiftsfritak.
Hva gjør helseministeren med dette?

Begrunnelse

Myndighetene har ved å gi tannteknikerne autorisasjon etter lov om helsepersonell stilt krav om utdanning, kompetanse og dokumentasjon for dem som skal produsere og levere tanntekniske tjenester.
Det må nødvendigvis bety at de som ikke kan dokumentere at de tilfredsstiller kravene til å benytte tittelen tanntekniker, heller ikke skal kunne produsere og tilby tanntekniske produkter og tjenester på det norske marked.
Autorisasjonen som helsepersonell skal gi mest mulig sikkerhet for at kunder og pasienter får godkjente og kvalitetssikrede tjenester og produkter.
Autorisasjonen gir også helsepersonellet betydelige rettigheter og plikter. Følgelig vil de som ikke oppfyller de reelle og formelle krav til å være autorisert, måtte tre ut av sin virksomhet.
Autorisasjon for en tanntekniker som helsepersonell innebærer som annet autorisert helsepersonell bl.a. følgende, slik det er nedfelt i lov om helsepersonell:

- krav om forsvarlighet i yrkesutøvelsen som bl.a. betyr at de kun skal gå inn i situasjoner de er kvalifisert for å håndtere
- krav til internkontroll og tilsyn
- krav til god og relevantinformasjon til pasienten
- krav om taushetsplikt og personvern
- krav om dokumentasjon og journalføring
- krav om forsikring
- krav om meldeplikt av forskjellig karakter.

Og autorisasjon kan tilbakekalles hvis lovens krav ikke oppfylles.
Innspill til meg viser at det er mange i bransjen som benytter tittelen tanntekniker uten å ha nødvendig formell bakgrunn. Det er også vist til at det finnes laboratorier uten fagpersonell.
Vi har klare regler og lover for medisinsk utstyr hjemlet i lov og direktiver. Vi har klare regler for hvem som kan få og hvem som ikke kan få merverdiavgiftsfritak. Det hevdes at det finnes flere virksomheter som importerer tanntekniske arbeider, ikke minst fra land utenfor EØS-området, der kravene for helsepersonelloven ikke er i nærheten av å bli oppfylt.
Dette påkaller en rekke spørsmål, men la meg nevne to:
- Hva gjør myndighetene med de som bruker tittelen tanntekniker og driver tannteknisk laboratorium, uten å ha rett til dette ut fra lovbestemte krav?
- Hva gjør myndighetene for å håndheve bestemmelsen om merverdiavgift for de som ikke er autorisert?
Hvis det er slik at mange driver på samme måte som de med rettigheter en autorisert tanntekniker har, uten å være autorisert, er dette meget alvorlig og krever umiddelbar handling.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Som representanten Kristoffersen viser til er tannteknikere autorisert som helsepersonell etter helsepersonelloven, og følgelig er de også unntatt fra å betale merverdiavgift på sine tjenester. Representantens spørsmål berører dermed problemstillinger både i forhold til helselovgivningen og skatte- og avgiftslovgivningen. Selv om disse problemstillingene henger nært sammen, vil jeg så langt som mulig forsøke å besvare dem hver for seg.

Helsepersonell som er gitt autorisasjon etter helsepersonelloven § 48, er samtidig gitt en tittelbeskyttelse etter lovens § 74 første og andre ledd. Det fremgår her at bare den som har autorisasjon har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse, og andre har heller ikke lov til å uriktig benytte titler eller annonsere sin virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon. Sammenholdt med lovens § 67 fremgår at overtredelse av lovens bestemmelse om tittelbeskyttelse kan være straffbar.

Med hjemmel i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, fører Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene (tidligere fylkeslegene) tilsyn med helsepersonell og helsetjenesten. I forbindelse med utøvelse av sin tilsynsvirksomhet, vil tilsynsmyndigheten bli gjort kjent med forhold som kan være i strid med helsepersonellovens bestemmelse om tittelbeskyttelse. Tilbakemelding fra Helsetilsynet tyder imidlertid på at man kun har hatt en håndfull slike saker de siste 12-13 årene. Flere av disse sakene gjaldt tilfeller hvor vedkommende helsepersonell hadde fått tilbakekalt sin godkjenning/autorisasjon som helsepersonell, men fortsatte å benytte denne tittelen. Når det eksplisitt gjelder tannteknikere har jeg fått tilbakemelding fra Helsetilsynet på at man bare hadde registrert en klagesak på en tanntekniker i perioden. Denne klagesaken gjaldt imidlertid ikke i forhold til tittelbruk.

Når det gjelder omfanget av denne type saker hos Helsetilsynet i fylkene (tidligere fylkeslegene), har det ikke vært mulig å fremskaffe tallmateriale som kan belyse dette. Eksakte tall vil om nødvendig kunne fremskaffes, men dette vil være tidkrevende idet det i så fall vil være nødvendig å gjøre separate søk hos den enkelte fylkeslege/Helsetilsynet i fylket. Det er imidlertid grunn til å tro at det her behandles et større antall saker, idet det kun vil være de mest alvorlige sakene som oversendes Helsetilsynet. Det er videre grunn til å tro at de fleste av disse sakene løses etter at fylkeslegen har rettet en henvendelse til vedkommende og påpekt at hans bruk av tittel kan synes å være i strid med helsepersonellovens bestemmelser.

Dersom tilsynsmyndighetene konstaterer at en virksomhet er i strid med helsepersonellovens § 74, kan det reageres på flere måter. Dersom det er autorisert helsepersonell som opptrer i strid med helsepersonellovens regler om tittelbeskyttelse, f.eks. dersom vedkommende benytter andre titler enn den hans autorisasjon omfatter, vil dette kunne medføre administrativ reaksjon, enten i form av advarsel eller i verste fall i form av tilbakekall av autorisasjon eller politianmeldelse. I de tilfellene hvor vedkommende helsepersonell allerede har mistet sin autorisasjon, vil det måtte vurderes politianmeldelse.

Når det gjelder personer som ikke er autorisert helsepersonell, men som opptrer i strid med helsepersonellovens bestemmelse om tittelbeskyttelse, vil tilsynsmyndigheten også her kunne rette en henvendelse til vedkommende og påpeke at hans bruk av tittel synes å være i strid med helsepersonelloven. Dersom vedkommende ikke etterkommer dette, vil tilsynsmyndighetenes eneste reaksjonsmulighet være politianmeldelse.

Jeg kan også opplyse representanten om at jeg har vært i kontakt med Sosial- og helsedirektoratet i sakens anledning. Jeg har der fått opplyst at man har hatt, og også har til behandling, saker hvor problemstillingen er hvem som skal ha adgang til å benytte tittelen tanntekniker/autorisert tanntekniker. Bakgrunnen for dette er at det ved helsepersonellovens ikrafttredelse ved forskrift ble vedtatt en overgangsordning for tannteknikerne, idet det på dette tidspunkt var ulike utdanningskrav for tannteknikere. Sosial- og helsedirektoratet har mottatt henvendelser både fra utøvere og utøverorganisasjoner i forhold til hvordan overgangsordningen skal fortolkes, og hvilke implikasjoner dette får for retten til å benytte tittelen tanntekniker/autorisert tanntekniker. Jeg kan forsikre representanten om at jeg vil viderebringe de problemstillinger representanten påpeker til direktoratet, og påse at også disse blir belyst i direktoratets arbeid med disse sakene.

Tilsvarende vil jeg overfor Sosial- og helsedirektoratet også påpeke de problemstillinger som representanten redegjør for når det gjelder lov- og forskriftsverk knyttet til medisinsk utstyr, og da nærmere konkret hva slags kvalitetskrav som gjelder for import eller produksjon av ulike former for medisinsk utstyr som tannteknikere benytter.

I representantens begrunnelse for spørsmålet vises det også til at han har fått innspill som tyder på at enkelte som ikke er autorisert, allikevel benytter tittelen autorisert tanntekniker for på den måten å unngå merverdiavgift. Dersom skattemyndighetene blir kjent med slik virksomhet forutsetter jeg at de vil informere tilsynsmyndighetene om dette.

Når det gjelder merverdiavgiftslovens bestemmelser på området, viser jeg til at tanntekniske tjenester anses som en helsetjeneste unntatt merverdiavgift. Også omsetning av tanntekniske produkter er som hovedregel unntatt fra avgiftsplikt dersom omsetningen skjer fra tannteknikere. Det er etablert et tilsvarende unntak ved import. Andre virksomheter som importerer eller foretar bestillinger her i landet av tanntekniske produkter for videresalg, skal beregne avgift av omsetningen. Dette er en videreføring av de regler som gjaldt på området før innføringen av generell avgiftsplikt på tjenester 1. juli 2001.

Spørsmålet om avgiftsplikt ved omsetning av tanntekniske produkter har vært tatt opp med avgiftsmyndighetene en rekke ganger. Det er derfor gitt anvisning på hvordan regelverket skal forstås og praktiseres, sist i Skattedirektoratets fellesskriv til fylkesskattekontorene av 11. september 2001. Kontrollen med den nærmere oppfølging av regelverket forutsettes å skje på vanlig måte. Jeg kan også opplyse om at spørsmålet om merverdiavgiftsplikt ved omsetning av tanntekniske produkter, på bakgrunn av en klage, nå er til vurdering hos EØS-avtalens overvåkningsorgan ESA.

Som det vil ha fremgått reiser representantens spørsmål en rekke vanskelige problemstillinger, knyttet til forskjellige lover og forskrifter. Jeg vil imidlertid påse at både Helsetilsynet og Sosial- og helsedirektoratet blir gjort kjent med representantens spørsmål, og at de problemstillinger representanten påpeker blir hensyntatt i det videre arbeid på området.