Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:603 (2002-2003)
Innlevert: 26.05.2003
Sendt: 26.05.2003
Besvart: 04.06.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): Turisme er en næring med vekstpotensial. Det er Regjeringen som skal bestemme hvordan "reiselivet" som næring skal organiseres, eller hvor og hvordan denne næringen skal løftes politisk. Fra Hedmark ønsker vi at statsråden ser på denne næringen, og vurderer muligheten for egen statssekretær for reiseliv/turisme.
Hva kan statsråden gjøre for at turisme og reiseliv blir løftet på et politisk plan?

Begrunnelse

Jeg har fått mange henvendelser fra ordførere i Hedmark, ikke minst fra Trysil og Folldal, som ønsker å satse på turisme, men føler at de har små muligheter til å nå fram i det politiske systemet i Nærings- og handelsdepartementet.
Statsråden har ansvar for flere næringsområder, og kan nødvendigvis ikke engasjere seg i alt. Det viser seg at mange andre land som også har utpekt reiseliv som satsingsnæring, har egne statsråder spesielt for reiseliv. Reiseliv er en næring med et stort potensial, men dette potensialet vil ikke kunne realiseres hvis ikke reiselivsnæringen får den oppmerksomhet og den oppfølgingen som er nødvendig fra myndighetenes side. Dette gjelder ikke minst støtte til markedsføring av norsk reiseliv i utlandet.
Turisme og reiseliv er en viktig eksportartikkel for Norge, og norsk reiseliv opplever nå en tiltakende konkurranse. Jeg tok derfor tidligere i år opp i Stortinget problemene næringene sliter med, og viste spesielt til Hedmark med sine mange spennende reisemål.
Blant annet har vinterturismen i Trysil utviklet seg til en solid næring, men staten kan være med å bidra til at også sommerturismen kan utvikles ytterligere. Den globale turismen har vokst, mens norsk reiseliv taper markedsandeler og opplever tilbakegang i antall turister som kommer til Norge. På kort sikt vet vi også at turistnæringen står overfor en alvorlig situasjon på grunn av den usikre verdenssituasjonen.
En egen statssekretær for reiseliv og turisme kan være med å gi næringen det ekstra løft den trenger for å få utnyttet sine ressurser.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Reiselivsnæringene har gjennom 1990-tallet blitt en mer stabil og lønnsom næring enn tidligere. Lønnsomheten som helhet er omtrent på gjennomsnittet for norsk næringsliv. Det er imidlertid markerte forskjeller mellom de store, profesjonelle aktørene og det brede tilfanget av småbedrifter. Den siste gruppen har lavere lønnsomhet og er mer utsatt for konkurser.

Reiselivsmarkedene er i gradvis endring, og utviklingen de siste årene har vist at det er særlig distriktene som har sakket akterut i forhold til byene og de mer tettbygde strøkene. De siste fire årene har norsk reiseliv opplevd en skuffende utvikling. Problemet er først og fremst at veksten i yrkesrelatert trafikk og norske fritidsreisende har forsvunnet. Dette har ført til at lønnsomheten i næringene har falt betydelig.

Utredninger viser at sammenlignet med andre næringer satser reiselivsnæringene lite på kompetanseoppbygging og karriereplanlegging. En strategisk satsing på kompetanse vil kunne få stor betydning, både for mulighetene til å drive bedre enn i dag, og for evnen til å utvikle produktene videre. Gjennom økt kompetanse kan innovasjonskraften i norsk reiselivsnæring øke.

Mange departementer i Norge har målsettinger og virkemidler som berører reiselivsnæringene. Nærings- og handelsdepartementet har det overordnede ansvaret for reiselivspolitikken, og denne er innpasset i den generelle næringspolitikken. Selv om reiselivet på linje med en rekke andre næringer har egne utfordringer, mener jeg det er mest hensiktsmessig at eventuelle egne tiltak for reiselivet sees i sammenheng med den overordnede næringspolitikken. Jeg er klar over at spørsmålet om en egen statssekretær for reiselivsnæringen har blitt reist ved flere anledninger og under flere regjeringer. I likhet med mine forgjengere mener jeg det ikke er naturlig med en egen statssekretær for reiselivet. Heller ikke andre næringer som Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for, har en egen statssekretær.

Den sterke norske kronekursen og høye rentenivået har vært et betydelig problem for norske reiselivsbedrifter. Siden statsbudsjettet for 2003 ble lagt fram er renten satt ned fire ganger med til sammen 2,0 prosentpoeng. Siden nyttår har kronekursen svekket seg med ca. 10 pst. i forhold til viktige valutaer. Samtidig har Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet fått til et lønnsoppgjør mer på linje med utviklingen i konkurrentlandene. Dette har betydning for norske reiselivsbedrifter, og det er viktig at denne politikken videreføres.

De to siste årene er skatter og avgifter redusert med nesten 20 mrd. kr. For reiselivet er avviklingen av investeringsavgiften og flypassasjeravgiften samt reduksjonen i elavgiften særlig viktig.

Jeg mener at de grep som Regjeringen har tatt for næringslivet vil gi reiselivsnæringene en langt bedre mulighet for økt verdiskaping og lønnsomhet.