Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:597 (2002-2003)
Innlevert: 23.05.2003
Sendt: 26.05.2003
Besvart: 03.06.2003 av sosialminister Ingjerd Schou

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Stortinget fattet i 1998 under behandlingen av Dokument nr. 8:54 (1997-98) følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer slik at den også omfatter spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingede."
Vil statsråden forelegge Stortinget Regjeringens utredning, slik at mennesker som lider av yrkesbetingede belastningslidelser kan få disse godkjent som yrkessykdom?

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Personer som blir yrkesskadet, det vil primært si personer som rammes av en arbeidsulykke på arbeidsstedet i arbeidstiden, kan ha rett til særfordeler i folketrygden i tillegg til folketrygdens vanlige ytelser. Samtidig kan det gis erstatning fra den arbeidsgiverfinansierte yrkesskadeforsikringen. Enkelte typiske arbeidsrelaterte sykdommer, såkalte listesykdommer, er gjennom forskrifter likestilt med yrkesskade. Belastningslidelser som skyldes langvarig påvirkning over tid, er på generelt grunnlag unntatt.

Eksempler på likestilte sykdommer kan være lungelidelser som asbestose eller silikose, hørselstap betinget av yrkesrelatert støyeksposisjon, eller løsemiddelskader som skyldes langvarig yrkesrelatert løsemiddeleksposisjon. Videre vil sykdommer i armer og hender forårsaket av vibrasjoner fra arbeidsmaskiner og verktøy kunne godkjennes.

På oppdrag av tidligere Sosial- og helsedepartementet har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 1999 gitt en utredning om "Mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer slik at den omfatter spesiell slitasje for belastningslidelser som er klart yrkesbetingede".

STAMI sier bl.a. i sin utredning:

"Muskelskjelettlidelser skiller seg i prinsippet ikke fra mange andre tilstander som godkjennes som yrkessykdommer. Vi finner det derfor rimelig at muskelskjelettlidelser i denne sammenheng revurderes selv om det er større mangel på kunnskap og uklarhet om årsaker når det gjelder muskelskjelettlidelser enn tilsvarende for enkelte tradisjonelt aksepterte yrkessykdommer i andre organsystemer."

STAMI uttaler at følgende lidelser er mulig å inkludere på listen over likestilte yrkessykdommer, dersom diagnosen er presis og det i det enkelte tilfellet kan sannsynliggjøres at en spesifikk eksponering har vært tilstrekkelig for å kunne gi økt sykdomsrisiko:

- Skuldertendinitt (skuldersmerter)

- Lateral epikondylitt (tennisalbue)

- Senebetennelse i underarmen

- Carpal tunnel syndrome (håndleddssmerter)

- Bursitter i albue og kne (betennelse i slimpose).

De nevnte forslagene fra STAMI svarer stort sett til ordningen i Danmark.

STAMI-rapporten ble innarbeidet i en rapport avgitt til departementet i november 1999 og sendt på høring den 2. desember 1999. Samtidig ble det reist spørsmål om en utvidelse når det gjaldt løfteskader.

Høringsinstansene var stort sett misfornøyde med forslagene med ulikt utgangspunkt. Arbeidstakerorganisasjonene ønsket mer omfattende utvidelser. Arbeidsgiverorganisasjonene var negative til en utvidelse både av administrative og økonomiske grunner.

Forvalterne av ordningene, bl.a. Rikstrygdeverket, Statens Pensjonskasse og forsikringsbransjen, pekte på betydelige administrative problemer.

Bortsett fra arbeidstakerorganisasjonene, gav høringsinstansene uttrykk for at det bør vurderes å innføre mer ensartede regler for årsaksvurderingen i folketrygden og yrkesskadeforsikringen, før eventuelle utvidelser av listen foretas.

Den norske lægeforening uttaler at den vil frarå en innføring av et generelt yrkesskadebegrep. Eventuelle forandringer bør kun skje i form av spesifiserte tilstander der korrekt medisinsk dokumentasjon er mulig. Legeforeningen peker på at STAMI i sine forslag har fulgt anerkjente diagnostiske prosedyrer, men det er imidlertid slik at primærhelsetjenesten vil ha problemer med å stille diagnosen ut fra de foreliggende kriterier.

Legeforeningen anser at forslagene vil medføre et omfattende behov for utredning hos spesialist for å fastslå yrkesskade. Aktuelle spesialiteter, f.eks. ortopedi og fysikalsk medisin, er allerede i dag overbelastet, hvilket vil medføre bl.a. betydelig ventetid for vurdering, samtidig som behandlingskapasiteten reduseres. Legeforeningen stiller seg tvilende til om dette er fornuftig bruk av ressurser.

Høringsinstansene uttrykte flere betenkeligheter. Utredningen ble heller ikke fulgt opp av Stoltenberg-regjeringen. Selv om man ser bort fra de økonomiske konsekvenser, er det et spørsmål om vi i dag har tilstrekkelige administrative ressurser til å forvalte eventuelle utvidelser på en forsvarlig måte.

Som kjent er dagens administrasjon og organisering på yrkesskadeområdet under revurdering. Stoltenberg-regjeringen satte ned et offentlig utvalg som ledes av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad. Utvalget skal vurdere viktige spørsmål på yrkesskadeområdet, bl.a. når det gjelder organisering og saksbehandling. Utvalget skal vurdere å samle de ulike ytelsene ved yrkesskade i en ordning for å oppnå forenkling og bedre ressursbruk. Utvalget skulle ha levert sin innstilling innen mai 2003, men har bedt om utsettelse.

Etter Sosialdepartementets oppfatning bør spørsmål om en utvidelse av antall listesykdommer først vurderes nærmere når det er tatt stilling til hvordan den fremtidige organisering av ytelser ved yrkesskade vil bli. Jeg deler således Stoltenberg-regjeringens vurdering på dette punkt.