Skriftlig spørsmål fra Ranveig Frøiland (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:613 (2002-2003)
Innlevert: 27.05.2003
Sendt: 27.05.2003
Rette vedkommende: Fiskeriministeren
Besvart: 05.06.2003 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Ranveig Frøiland (A)

Spørsmål

Ranveig Frøiland (A): De som er igjen i den norske hermetikkbransjen betaler i dag en hermetikkavgift på 0,5 pst. av all sin omsetning til Stiftelsen Norconserv. I tillegg betaler de en eksportavgift på 0,2 pst. til Eksportutvalget for fisk. De som eksporterer norsk fisk uten videreforedling, betaler kun 0,2 pst. for fisken. De som videreforedler i andre land slipper begge avgiftene.
Hvordan mener finansministeren vi kan tilrettelegge for at hermetikkbransjen i Norge kan få bedret sin konkurranseevne?

Begrunnelse

Hermetikkavgiften er en særnorsk avgift og skal gå til Fondet for hermetikk- og næringsmiddelindustri (Stiftelsen Norconserv) og skal være en FoU- og opplæringsavgift. Beregningsgrunnlaget for avgiften er salgsverdi. For en sardinboks er kostnadene i grove trekk 1/3 fisk, 1/3 boks og 1/3 arbeid. Det betales altså en "straffeavgift" på videreforedling.
Det er fire forhold som gjør denne avgiften konkurransehemmende:

1. Det er ikke rimelig at en liten gjenlevende norsk bransje (hermetisk sjømatfabrikker) skal ha en slik særnorsk "straffeavgift". Det var flere 10-talls hermetikkfabrikker i Norge på 1970-tallet (i 1920 var det over 200). I dag er det knapt 10 igjen. Flere er blitt avviklet de siste årene, og konkurranseforholdene til norsk hermetikkindustri er dessverre ikke blitt bedre de siste årene.
2. Stiftelsen Norconserv er under reorganisering og aktiviteten blir nå lagt til et nytt forskningsselskap, Norconserv AS, hvor Fiskeriforskning er hovedaksjonær. Finansiering av Norconserv AS bør vurderes.
3. "Hermetikkfagskolen" til Norconserv er nå blitt en videregående næringsmiddelskole og de bedriftene som betaler avgiften, har knapt hatt noen elever eller ansatt noen elever derfra de siste årene. Skolen kan ikke lenger opprettholdes av et fåtall bedrifter som ikke lenger bruker skolen. Skolen er imidlertid en god næringsmiddelteknisk fagskole, men bør få en annen finansiering.
4. Avgiften totalt sett er ca. 4 mill. kr årlig. Avgiften er svært arbeidskrevende å kreve inn, både for Norconserv og for de betalende virksomheter. Det blir lett byråkratisk.

Eksportavgiften på 0,2 pst. er felles for alle eksportører av fisk. Innkrevingen her er vesentlig mer effektiv. Men de som bearbeider fisken i Norge blir straffet ved at avgiften blir beregnet på total salgsverdi, inkludert all videreforedling. Det spares avgifter ved å flytte produksjonen ut av Norge.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Spørsmålet er overført til fiskeriministeren.
Den tradisjonelle hermetikkindustrien var tidlig ute og initierte allerede på 1920-tallet faglig bransjesamarbeid på markeds-, produkt- og prosessområdet. For å sikre den kontinuitet og langsiktighet som dette krever ble virksomheten, i samarbeid med myndighetene, forankret i en lovhjemlet forsknings- og opplæringsavgift på 0,7 pst. Denne har imidlertid over flere år blitt krevd inn med en sats på 0,5 pst.
For den øvrige fiskeri- og havbruksnæringen ble det i 2001 innført en FoU-avgift. Denne avgiften er på 0,3 pst. I arbeidet med Ot.prp. nr. 32 (1999-2000) Om lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen, ble det tatt hensyn til ønsket fra Norconserv om at bedrifter med produkter som omfattes av lov av 8. juni 1984 nr. 52 Om avgift på hermetikk, blir fritatt fra denne FoU-avgiften. Begrunnelsen for dette er de planlagte omlegginger som har blitt gjort i forhold til Norconservs rolle og finansiering, en prosess som ikke er sluttført.
Når det gjelder innkreving av eksportavgift på fisk og fiskervarer, er det riktig som spørsmålsstiller skriver at hermetikkindustrien betaler en eksportavgift på 0,2 pst. Samme avgift blir krevd av de vareslag som faller inn under kapittel 1604 og 1605 i tolltariffen, dvs. høy grad av videreforedling som f.eks. røyking, panering, farsemat m.m. Fisk som har lavere grad av videreforedling, f.eks. rund eller som filet blir derimot pålagt en eksportavgift på 0,3 pst. For enkelte vareslag er eksportavgiften enda høyere, men da er det næringsaktørene selv som har ønsket dette, eksempel klippfisk og laks. I tillegg til eksportavgiften på disse produktene blir de innkrevd FoU-avgiften på 0,3 pst.
Når det gjelder hvordan vi kan tilrettelegge for at hermetikkbransjen i Norge kan få bedret sin konkurranseevne, vil jeg vise til den generelle finans- og næringspolitikken som Regjeringen fører. Norsk konkurranseutsatt industri blir sterkt påvirket av høy kronekurs og høy rente. Den senere tids rentenedsettelser og utviklingen i vår valuta bærer bud om at presset på industrien letter og at politikken bærere resultater.
Det er likevel klart at hermetikkprodukter, særlig de basert på sild og makrell, har høye tollsatser. Å arbeide for lavere tollsatser er derfor en kontinuerlig og høyt prioritert oppgave for Fiskeridepartementet. Jeg vil da også nevne viktighetene av dette arbeidet sett i lys av EUs utvidelse.
Det er også viktig at det offentlige er med og tilrettelegger for å utvikle kompetansenivået i fiskeri- og havbruksnæringen. Igangsettelsen av det nye forskningsaksjeselskapet Norconserv AS, med Fiskeriforskning og Rogalandsforskning som medeiere, er et ledd i dette arbeidet. Norconserv har også mottatt årlig grunnbevilgning fra Fiskeridepartementet på 2 mill. kr fra 2001.
I tillegg er departementet kjent med at det pågår et arbeide, bl.a. sammen med Rogaland fylke, med sikte på å finne en plattform i det offentlige skoleverket for den næringsmiddeltekniske skolen som stiftelsen Norconserv i dag driver med i henhold til privatskoleloven.