Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:612 (2002-2003)
Innlevert: 26.05.2003
Sendt: 27.05.2003
Besvart: 04.06.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Operatørselskaper på norsk sokkel deltar med midler og medvirker til offshoretesting av teknologi med sikte på nullutslipp av olje og kjemiske stoffer fra petroleumsvirksomhet. Regjeringen har understreket at den forventer at operatørselskapene styrker sin innsats for å utvikle og ta i bruk teknologi som kan bidra til nullutslipp til sjø.
Mener statsråden at det finnes tilstrekkelige incitamenter, når det i dag innvilges dispensasjoner fra målsettingen om nullutslipp av miljøfarlige stoffer?

Begrunnelse

Det slippes i dag ut store mengder olje og kjemiske stoffer fra petroleumsvirksomheten til sjø både gjennom normal drift og delvis ved uhell/ulykker. Det benyttes mange forskjellige kjemikalier i produksjonsprosessen, mest i forbindelse med oljeboring. Med den eksisterende teknologi slippes det i dag ut over 13 000 m3 forurenset vann og vannbasert borevæske, samt over 400 m3 borekaks når det bores en undervannsbrønn. Alle letebrønner og alle undervannskompletterte produksjonsbrønner bores på denne måten.
Det forventes at de totale utslippene vil stige sterkt i årene som kommer. Den største økningen vil være olje og kjemiske stoffer i produsert vann. Det er derfor stor bekymring for at det kan oppstå langstidseffekter av den kroniske belastningen med miljøfarlige stoffer over stadig større deler av norsk sokkel, slik det også fremgår av en rekke rapporter og meldinger.
Det er allerede etablert en målsetting om nullutslipp av mulig miljøfarlige stoffer til havs fra petroleumsvirksomheten. Utfordringen er at det i dag gis dispensasjoner fra kravet om nullutslipp, og at det dermed fortsatt aksepteres utslipp av slam og borevæsker fra topphull på letebrønner og produksjonsbrønner.
Regjeringen har erklært at den vil sikre at målet om nullutslipp blir realisert. For eksisterende felt er siktemålet at de nødvendige tiltak skal være gjennomført innen 2005. Nye felt skal som hovedregel ikke ha miljøfarlige utslipp. Regjeringen har sagt at den vil styrke innsatsen for å nå dette målet. Samtidig aksepterer Regjeringen at det gis dispensasjoner, som igjen hindrer at ny teknologi tas i bruk.
Det eksisterer flere engasjement for utvikling av ny teknologi med sikte på nullutslipp til sjø.
Gjennom Demo 2000 er det tildelt midler til et prosjekt som er kommet langt i utviklingen av et system for retur av borevæske og slam/kaks fra topphullsboring av undervannsbrønner. Systemet muliggjør boring av undervannsbrønner uten utslipp til det marine miljø. Dette vil være et viktig element i forbindelse med boring i nordområdene.
Gjennomføringen av dette prosjektet tar sikte på å utvikle et komplett system som vil være klar til uttesting i slutten av inneværende år.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble lagt frem for Stortinget 25. april. Der har Regjeringen nedfelt et føre-var mål om at det som hovedregel ikke skal slippes ut miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten, enten det gjelder tilsatte kjemiske stoffer som for eksempel i borevæsker eller naturlige forekommende kjemiske stoffer. Dette målet gjelder for alle innretninger, og for alle operasjoner, både bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger. Nullutslippsmålet vil bidra til at utslipp til sjø av olje og miljøfarlige stoffer ikke medfører uakseptabel helse- eller miljøskade. Målsettingen om nullutslipp fra petroleumsindustrien er mer ambisiøs enn de generelle miljømålene som gjelder for andre sektorer.

Stortingsrepresentant Klungland er i sin begrunnelse til spørsmålet spesielt opptatt av utslipp av borekaks/slam og borevæsker fra topphullet på lete- og produksjonsbrønner. Borekaks er i seg selv ikke et miljøfarlig stoff, men kan gi miljøskade hvis det for eksempel tilslammer et korallrev. Regjeringens nullutslippsmål innebærer nettopp at det som hovedregel ikke skal tillates utslipp av stoffer, eksempel borekaks, som kan føre til slike miljøskader. Utslippet er akseptabelt dersom en miljørisikobasert vurdering viser at utslippet ikke vil medføre skade på miljøet.

Boring er den viktigste kilden til kjemikalieutslipp fra petroleumsvirksomheten. I praksis er dette komponenter i borevæsker. De aller fleste komponentene forekommer naturlig i sjøvann og/eller er miljømessig akseptable (PLONOR-kjemikalier). De miljøfarlige komponentene er allerede sterkt redusert, samt at nullutslippsmålet også vil gjelde for disse komponentene.

Når det gjelder topphullseksjonen, skjer boring av topphull normalt med borevæske av sjøvann tilsatt små mengder PLONOR-kjemikalier. Ved boring av letebrønner fra flytende innretninger, slippes borevæske og kaks til sjø. Ved boring av produksjonsbrønner fra fast installasjon er det derimot returlinjer for borevæske og kaks til riggen, slik at reinjeksjon eller gjenbruk er reelle alternativer. Både utslipp av vannbasert borevæske, utslipp av borekaks og bruk av PLONOR-kjemikalier i topphullseksjonen konsesjonsbehandles allerede, og nullutslippsmålet vil også gjelde for denne type utslipp. Komponentene som ev. slippes til sjø under boring av topphullet(sjøvann og små mengder miljømessige akseptable kjemikalier), anses imidlertid ikke for å være en stor utfordring med hensyn til å nå nullutslippsmålet innen 2005.

Jeg forventer at operatørene på norsk kontinentalsokkel er ambisiøse i arbeidet med å nå nullutslippsmålet, og at de aktivt utvikler og tar i bruk nye teknikker og teknologier som sikrer nullutslipp til sjø av miljøfarlige stoffer. En kontinuerlig utvikling og testing av ny teknologi er svært viktig i dette arbeidet. Selskapene på norsk kontinentalsokkel har for eksempel allerede gjennomført en lang rekke tiltak i forbindelse med kjemikaliesubstitusjon og utvikling av nye, mindre miljøfarlige kjemikalier. Videre har selskapene testet ut, og delvis tatt i bruk, ny renseteknologi, de har optimalisert eksisterende prosesser og utstyr, og gjennomført forbedringer med hensyn til for eksempel gjenbruk av borevæsker/kjemikalier. Mange av feltene har også gjennomført, eller planlegger, injeksjon av borevæsker og produsert vann.

Signaler fra selskapene er entydige. I de aller fleste tilfeller er det teknisk mulig å oppnå nullutslippsmålet, som definert over, både på nye og eksisterende installasjoner.

Jeg er ikke enig i premisset som ligger til grunn for spørsmålet fra stortingsrepresentant Klungland, nemlig at det i praktiseringen av denne nullutslippspolitikken innvilges dispensasjoner. For meg er det uklart hva begrepet "dispensasjon" innebærer i denne sammenhengen, men det er helt klart at til grunn for Regjeringens nullutslippsmål, ligger det en nødvendig forutsetning om at det i forbindelse med konsesjonsbehandling og iverksettelse av tiltak skal det foretas en feltspesifikk helhetsvurdering av flere forhold, herunder miljømessige konsekvenser, sikkerhetsmessige-, reservoarmessige- og kostnadsmessige forhold. Dette gjelder også for håndtering av slam og borevæske fra topphullseksjonen. Jeg er ikke enig i at slike helhetsvurderinger svekker incentivene til å oppfylle nullutslippsmålet. Dette er helt nødvendige vurderinger som må tas for å finne og iverksette optimale løsninger, også for miljøet.

Jeg mener nullutslippsmålet for petroleumssektoren i seg selv gir tilstrekkelige incentiver til å forhindre eller minimere uønskede utslipp.