Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:621 (2002-2003)
Innlevert: 28.05.2003
Sendt: 30.05.2003
Besvart: 03.06.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Vil statsråden ta initiativ til at det innføres en plikt til å delta i de etablerte returordningene, eller til å få øket avgiften på engangsemballasje slik at det blir mer attraktivt å gå over fra engangsemballasje til ombruksemballasje, subsidiært å slutte seg til de etablerte retursystemene for engangsemballasje?

Begrunnelse

Det introduseres stadig økende mengder med engangsemballasje i det norske markedet. Eksempelvis introduserer nå Coca-Cola Cola på 2-liters engangsflasker (produsert i Sverige), bokser som bl.a. markedsføres offensivt i Rimi-butikkene (som er produsert i Tsjekkia), samt Powerade som produseres i Spania. Ringnes sin Smirnoff Ice og Gatorade produseres i Italia, og is-te produseres i Frankrike.
Den stadig økende mengden av drikkevarer i engangsemballasje tyder på at avgiftene på engangsemballasje er for lave. I tillegg er det flere produkter som i dag ikke kan pantes, eksempelvis Smirnoff Ice, Bacardi Breezer og VikingFjord Ice. For å sikre en større grad av resirkulering, ville derfor et pålegg om å delta i en returordning være et minimum.
Statsråden skriver i sitt svar på mitt skriftlige spørsmål nr. 273 at "Med de virkemidler som finnes og de erfaringer vi har, er det høyst trolig at emballasje fra rusbrus vil bli en del av et retursystem. Både miljøavgiften og verdien av å ha en miljøvennlig profil, vil være sterke incitamenter for å slutte seg til retursystemene". Det ser så langt ikke ut til at disse incitamentene har vært sterke nok.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det er min intensjon at vi i Norge skal ha effektive returordninger for ulike typer drikkevareemballasje. Det vil hindre forsøpling og sikre miljømessig forsvarlig gjenvinning av emballasjen, samtidig som produsenter av drikkevarer får anledning til å velge materialslag og emballasjevarianter som er hensiktsmessige og kostnadseffektive for sine produkter.
For å stimulere til innsamling og gjenvinning av drikkevareemballasje, er det innført en miljøavgift. Avgiften er differensiert etter materialtype og reduseres i takt med økende grad av innsamling. Som en følge av avgiften er det opprettet flere retursystemer som produsenter og importører av drikkevareemballasje kan slutte seg til. Importører og produsenter er imidlertid ikke lovpålagt å delta i en returordning og kan i stedet velge å betale miljøavgiften. I tillegg er det innført en grunnavgift på engangsemballasje.
Dagens virkemidler fungerer i hovedsak godt. Så og si all drikkevareemballasje er i dag tilsluttet et retursystem og systemene har gjennomgående høy innsamlingsgrad. Spesielt gjelder dette returordninger som benytter pant. Ombruksflasker av glass, som inngår i Bryggeri- og mineralvannforeningens pantesystem, har i lengre tid hatt en returandel på over 95 pst. Men også Resirk sitt pantesystem for engangsemballasje av metall (bokser) har hatt en positiv utvikling og returprosenten er nå på 93 pst.
Også nye produkter knytter seg til de etablerte returordningene. Det gjelder blant annet ulike "rusbrusprodukter" som ble tillatt solgt på dagligvaremarkedet fra nyttår. All rusbrus på boks og ombruksflasker av glass er med i ovennevnte pantesystemer. For rusbrus på engangsflasker av glass har de fleste leverandørene sluttet seg til Norsk Glassgjenvinning sin returordning. Dette retursystemet baseres på levering til spesielle avfallsbeholdere (igloer). Systemet har imidlertid noe lavere innsamlingsgrad enn panteordningene, og uten pant eksisterer det heller ikke et økonomisk incitament til å samle inn glassflasker som allerede har havnet i naturen eller i bymiljøet. Etter min vurdering vil en panteordning i langt større grad hindre forsøpling og sikre gjenvinning av rusbrusflasker.
Departementet inviterte i april d.å. importører og produsenter av rusbrus til et møte for å forsikre seg om at de finner gode returløsninger. Bransjen var i hovedsak enig i at et pantesystem for engangsflasker av glass ville være den beste løsningen. På møtet opplyste returselskapet Resirk, som i dag driver pantesystemer for engangs metallbokser og plastflasker, at de vil vurdere å innføre et pantesystem også for engangs glassflasker. Miljøverndepartementet er positiv til dette initiativet og oppfordrer bransjen til å gå inn for etableringen av et slikt system. Departementet har i den forbindelse bedt Statens forurensningstilsyn (SFT) om å bistå bransjen i dette arbeidet. Det er mitt håp at bransjen er seg sitt miljøansvar bevisst og sørger for å få plass et pantesystem for engangsflasker av glass.
I den grad dagens virkemidler viser seg å ikke gi ønskede resultater, vil jeg vurdere å endre virkemiddelbruken. Aktuelle tiltak vil eventuelt kunne være pålegg om å etablere pantesystem eller å øke miljøavgiften på emballasje til drikkevarer med stort forsøplingspotensial, f.eks. rusbrusprodukter. Jeg vil ikke tillate en utvikling som medfører økt forsøpling og uforsvarlig håndtering av drikkevareemballasje. Samtidig vil jeg bruke virkemidler som stimulerer til kostnadseffektive returløsninger og optimal emballasjebruk.