Begrunnelse

Flertallet forutsetter at det ble utviklet et kjøre- og øvingsfelt. Det fremkommer ikke hvor kjøre- og øvingsfeltet skal plasseres. Derimot fremkommer det at kjøre- og øvingsfelt forutsettes utviklet slik at man oppnår kvalitetsheving.
En kvalitetsheving er avhengig av en rekke faktorer, for eksempel innhold og form på opplæringsprogrammet, kompetanse hos veiledere/instruktører og banefasiliteter. Når det gjelder banefasiliteter, så er det blant annet viktig med ulike typer baner som muliggjør gode og realistiske øvelser. Eksempel på slike baner kan være store momentbaner, sirkelbaner, glattkjøringsbaner, vannplaningsbaner, ringbaner med ulike kurver og kombinasjoner, terrengløyper med ulike typer utfordringer osv. I tillegg kan kombinasjonen av spesialbygde kjøretøyer/baner for ulike typer demonstrasjoner være nyttig m.m.
En del av disse banefasilitetene har NT allerede bygget og benyttet i mange år, mens andre banefasiliteter planlegges bygget på det 19 000 mål store området på Haslemoen.
Jeg mener det er grunn til å hevde at både faglige og samfunnsøkonomiske argumenter kan tale for et samarbeid om utviklingen av Haslemoen. Slik jeg ser det, så er det en viktig "nøkkel" for å oppnå kvalitetsheving, samarbeid, bred kompetanse og samkjøring av ressurser.
Når det gjelder påstanden om at eksisterende tilbud i området ikke gir Forsvaret en tilfredsstillende opplæringssituasjon, så har jeg forståelse for det. Dette gjelder også andre potensielle aktører og det er jo også grunnen til at NT ønsker et samarbeid med blant annet Forsvaret, for å bidra til utvikling av et kjøre- og øvelsesfelt på Haslemoen.
Når det gjelder kombinasjonen av simulator og "virkelig øvelse", så ser jeg at dette kan være en fordel, men det fremstår vel ikke som en absolutt forutsetning for effektiv læring. Dessuten kan "virkelig" grunnleggende manøvertrening foregå på Sessvollmoen, selv om man samarbeider med Haslemoen.
Når det gjelder påstanden fra statsråden at hver elev får mer tid på banen på grunn av kortere reisetid, så er dette for det første en prioriteringssak. For det andre er det ikke antall timer som avgjør kvaliteten på opplæringen, derimot er det programinnhold og form, pedagogikk og kunnskap, og ikke minst banefasiliteter.
Når det gjelder etableringen av tilfredsstillende øvingsmuligheter som et viktig argument for satsingen på kjøretøyopplæring i Forsvaret, og miljøet rundt Sessvollmoen, så forstår jeg det. Likevel kan jeg ikke se at en stor felles satsing på utvikling av Haslemoen som kjøre- og øvelsesområde, vil bli oppfattet som noe dårligere alternativ, snarere tvert imot fordi området er stort og har et meget godt potensial.
Derfor mener jeg at Haslemoen som et samarbeidsprosjekt der Forsvaret utgjør en sentral part, og der flere ressurser samles om utviklingen av et stort toppmoderne kjøre- og øvelsesfelt, bør vurderes fremfor å bygge mindre og delvis komplette kjøre- og øvelsesfelt.
Når det gjelder andre praktiske forhold som for eksempel tilgang på banefasiliteter og eksklusivitet etc., så er dette i utgangspunktet enkle praktiske spørsmål som neppe vil redusere kvaliteten på Forsvarets opplæring.