Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:680 (2002-2003)
Innlevert: 17.06.2003
Sendt: 18.06.2003
Besvart: 24.06.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): Vil statsråden sørge for at Telenor Mobil i spørsmålet om flytting av sin avdeling fra Bardu til Finnsnes, foretar vedtak på et fornuftig grunnlag?

Begrunnelse

Telenor Mobil ønsker å flytte 56 arbeidsplasser fra Bardu til Finnsnes, i forbindelse med en samlokalisering av avdelingene sine i Bardu og Finnsnes. Vedtaket om eventuell flytting avgjøres den 24. juni.
Flyttingen betyr at mange av de ansatte i Bardu i framtida må kjøre mellom 140 og 200 km til og fra jobb hver dag. Dette medfører urimelige ulemper for de ansatte som i dag jobber i bedriften, spesielt vinterstid. Hvilken rolle dette vil spille inn på bedriftens totaløkonomi er det i liten grad tatt hensyn til. Telenor anslår også at flyttingen skal gi en innsparing på rundt 5 mill. kr i året, som er tall de ansatte er uenige i.
Avdelinga i Bardu er en stor og viktig arbeidsplass for en liten kommune. En flytting av bedriften kan få store ringvirkninger. I tillegg til at mange ansatte får urimelig store reiseavstander, som er spesielt vanskelig vinterstid, kommer de ringvirkninger for kommunen og næringslivet i kommunen en flytting av bedriften vil ha. Bedriften er ikke minst en viktig kvinnearbeidsplass, med om lag 70 pst. kvinnelige ansatte.
Det offentlige eier i dag rundt 78 pst. av Telenor, og eierskapet administreres av Næringsdepartementet.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Nærings- og handelsdepartementet må respektere aksjelovens bestemmelser om hvilke selskapsorganer som skal treffe forretningsmessige avgjørelser. Beslutninger som lokalisering av enkeltavdelinger hører inn under avgjørelsesmyndigheten til selskapenes ledelse og styre.
Dersom staten som eier gjør forsøk på å instruere styret i et børsnotert selskap som Telenor om lokalisering av enkeltavdelinger, vil det svekke tilliten til selskapet. Telenors muligheter til å tiltrekke seg kapital, foreta investeringer og trygge og utvikle arbeidsplasser i Norge kan dermed bli redusert. En slik handlemåte er også egnet til å svekke tilliten øvrige selskaper der staten har eierinteresser, og til Norge som lokaliseringsland for bedrifter og arbeidsplasser.
Det er derfor ikke aktuelt for staten som eier å overprøve slike beslutninger tatt på forretningsmessig grunnlag av selskapenes styre og administrasjon. Det beste bidraget myndighetene generelt kan gi i saker som dette er å legge til rette for en næringspolitikk som gjør det lønnsomt for bedriftene å opprettholde arbeidsplasser i alle deler av Norge.