Svar
Dagfinn Høybråten: Representanten Ballo tar i sin henvendelse opp et sentralt moment i Opptrappingsplanen for psykisk helse, nemlig hensynet til styrking versus omstilling. Jeg vil derfor redegjøre om de premissene som ligger til i planen og departementets oppfølging og styring av denne.
De regionale helseforetakene er forpliktet til å videreføre arbeidet med de godkjente fylkeskommunale planene for styrking av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern. Dette har jeg presisert for de regionale helseforetakene i de årlige styringsdokumentene og tillegg nettopp redegjort i eget brev til foretakene for hvordan endringer i de godkjente planene skal håndteres. Jeg mener av hensyn til en god gjennomføring av opptrappingsplanen for psykisk helse at det er nødvendig at foretakene kan vurdere de fylkeskommunale planene delvis på ny, ettersom fylkesgrensene ikke lenger utgjør begrensninger. Men ettersom de fylkeskommunale planene har vært gjennom en omfattende godkjenningsprosses, vurdert av Statens helsetilsyn og med endelig godkjenning i departementet, kan helseforetakene ikke endre planene uten at dette er kommunisert med Helsedepartementet. Derfor skal nye planer som medfører at DPS'er som lå inne i de godkjente fylkeskommunale planene, bortfaller, forelegges departementet. Dette gir departementet mulighet både til å vurdere de endrede planene ut fra helseforetaksloven § 30, og ut fra spørsmålet om dette er akseptable endringer, gitt forutsetningene som ligger til grunn i de tidligere godkjente planene. Saker som framlegges for departementet vil bli forelagt Sosial- og helsedirektoratet for faglig vurdering. Helsedepartementet er kjent med at Sykehuset Innlandet HF arbeider med endringer i forhold til godkjent plan for Oppland fylkeskommune, endringer må håndteres slik jeg ovenfor har beskrevet.
Når det gjelder døgnavdeling ved Hadeland DPS, forutsetter jeg at dette er en sak som inngår i regional plan for Helse Øst som skal vedtas i løpet høsten. Jeg legger til grunn at et spørsmål om avvikling av døgnavdelingen ved Hadeland DPS må vurderes i denne sammenheng. Jeg skal med dette perspektivet derfor følge opp denne saken.
Hva gjelder spørsmålet om avvikling av døgnavdeling her og om dette vil være i strid med opptrappingsplanen og Stortingets intensjoner, vil jeg vise til at det gjennom St.prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006, ble lagt opp to strategier som Stortinget sluttet seg til, for det første oppbygging og for det andre en betydelig omstrukturering av tjenestetilbudet noe som anses som avgjørende for å lykkes med opptrappingsplanen. Dette hadde blant annet utgangspunkt i de strukturproblemer som ble dokumentert gjennom St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Dette ble videre fulgt opp i St.prp. nr. 63 (1997-98):
"Det er derfor behov for omstrukturering og styrking av fylkeskommunale psykiatriske tjenester til voksne. Disse tjenestene skal ut fra Stortingets behandling av psykiatrimeldingen omfatte psykiatriske sykehusavdelinger, distriktspsykiatriske sentre (DPS'er) og privatpraktiserende spesialister. Psykiatriske sykehjem skal enten omgjøres til mer behandlingsorienterte enheter under DPS'er, eller trappes gradvis ned etter hvert som de kommunale omsorgstjenestene bygges ut. Sosialkomiteens forutsetninger legges her til grunn.
Distriktspsykiatriske sentre er aktive behandlingsenheter på lokalsykehusnivå som skal gi tilbud om korttids døgnopphold, døgnopphold for lengre tids behandling og rehabilitering, poliklinisk og ambulant behandling, dagbehandling, samt rådgivning og veiledning overfor kommunale tjenester."
Dette har videre vært utgangspunkt for de fylkeskommunale planene. Omstilling vil ofte innebære at noe bygges opp og noe bygges ned. Vi bør alle ha et felles ansvar for at det i den offentlige debatt i slike saker ikke blir satt et ensidig fokus på det som bygges ned, og at dermed frykten for slike reaksjoner gjør at gode omstillingstiltak, til pasientenes beste, ikke gjennomføres. Samtidig må det selvsagt unngås at det gjennomføres nedbygginger før erstatningstiltak er på plass. Dette vil kunne innebære at sykehjemspregede behandlingstilbud vil bli lagt ned, omstilt eller overført til kommunene. I slike omstillingsprosesser ligger det en utfordring i å skape aksept og forståelse hos brukere og lokalpolitiske miljøer for at endringene skjer for å løfte kvaliteten i det samlede behandlingstilbudet. Dette var noen av utfordringene Oppland fylkeskommune i sin tid sto ovenfor i sin planprosess.
I Helsetilsynets vurdering av planen for Oppland fylkeskommune ble følgende uttalelse gitt:
"[...] generelt er det et problem med den planlagte DPS-strukturen at den i stor grad bygger på flere tidligere psykiatriske sykehjem som ikke er helt hensiktsmessig plassert geografisk, og at det dermed blir vanskelig å få samlokalisert poliklinikk, dag- og døgnenhet i faglige funksjonelle DPS'er."
I tillegg ble det videre anført:
"[...] kommunen i framtiden burde ta et større ansvar for omsorgstilbudet til langtidspasienter, mens en større del av plassene ved sentrene skal brukes til korttidsbehandling og behandling på mellomlang sikt. Flere tilbud bør gis poliklinisk og ambulant. Behovet for døgnplasser vil som følge av dette bli mindre."
Ingen av de fylkeskommunale planene ble imidlertid godkjent uten at det ble gitt enkelte merknader tilbake som det fortsatt måtte arbeides med. Etter at sykehusreformen trådte i kraft forpliktet Helsedepartementet de regionale helseforetakene til å arbeide videre med de merknadene som var gitt til de fylkeskommunale planene, og at disse planene skulle ha status som grunnlagsdokumenter. Om avviklingen av døgnavdelingen ved DPS Hadeland er i tråd med Helsetilsynets planmerknader, vil bli fulgt opp. Jeg vil være bevisst på at Stortingets intensjoner følges, også når de regionale helseforetakene ønsker å gjøre endringer i tidligere godkjente planer.